JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ingen garantier til LO

Regjeringen klarte ikke å innfri LOs krav til garantier mot uheldige virkninger av tjenestedirektivet.

christine.skarberg@lomedia.no

Regjeringen har ikke fått EU med på en felleserklæring om at tjenestedirektivet i EØS-avtalen ikke gir uønskede virkninger for norsk arbeidsliv. Det skriver ABC Nyheter på sin nettside. ABC Nyheter sitter på et utkast til erklæring som Utenriksdepartementet har sendt Stortingets Europautvalg. der framgår det at det bare er Norge som ensidig erklærer at tjenestedirektivet ikke vil ha de uheldige virkningene som LO er bekymret for. Nå står LOs forutsetninger om å godta direktivet langt svakere.

Kun et ønske

Forutsetningen for at LO kunne godta kravet om tjenestedirektivet var at regjeringen kunne garantere fire punkter, hvor det viktigste var at direktivet ikke skulle hindre kampen mot sosial dumping. Da regjeringen gikk for direktivet, sa Stoltenberg at det ikke var vanskelig å innfri LOs krav.

I februar informerte nærings- og handelsminister Sylvia Brustad om at regjeringen arbeidet med å få EU-kommisjonen med på en felleserklæring, som skulle garantere mot for LOs bekymringer. Regjeringen har imidlertid ikke fått EU med på dette. LO-sekretær Ellen Stensrud uttaler at EUs nei til å bli med på en felleserklæring, ikke har vært LOs ønske. – LO har bedt om en erklæring fra den norske regjeringen og Stortingets tilslutning til denne. Og at EU ikke bestrider dette, uttaler Stensrud i en e-post til ABC Nyheter.

Enige med Norge

Næringspolitisk talskvinne Gunvor Eldegard (Ap) på den andre side beroliger, og forklarer at det oppstått misforståelser i saken. – Tanken er at Norge utarbeider en erklæring, og så gir Kommisjonen en skriftlig respons på den, uttaler hun. Hun fastholder videre at Kommisjonen vil si seg enig i innholdet i erklæringen. – Det med felleserklæringen er ikke viktig. Det viktige er at vi får en skriftlig respons på erklæringen, hevder hun, og legger videre til at hennes oppfatning er at kommisjonen er enig med Norge.

Like langt

Leder av EL & IT Forbundet Hans Olav Felix, er på sin side skuffet over regjeringens holdning til saken. – Nå står vi på samme sted som vi gjorde i fjor, da kravene om garantiene ble vedtatt. Når det er sagt kommer ikke dette som noe sjokk. Ei heller at Stortinget neste torsdag kommer til å banke saken igjennom, før vi får muligheten til å diskutere den på LO-kongressen, sier Felix. Hvordan forbundene kommer til å jobbe videre med saken nå, ønsker ikke Felix å si noe om ennå, men at det vil komme reaksjoner er han sikker på.

Selv om forbundslederen er skuffet, er han langt fra sjokkert over utfallet. – Man blir realist med årene og jeg skjønte nok hvordan det ville gå, da flertallet i regjeringen sa ja til direktivet, uttaler Felix. Likevel mener han at Regjeringen burde gjort mer i saken. – Norge burde ha vist muskler og sagt sin mening tydelig. Dette viser at i EU er vi bare en liten stat av mange, og har ikke den gjennomslagskraften som vi kanskje ønsker. Men det mener jeg burde være innlysende nå, sier Felix.

Se til Sverige

Det er ikke bare i Norge tjenestedirektivet skaper debatt. I Sverige fikk også fagbevegelsen løfte om, at tjenestedirektivet ikke skulle påvirke arbeidsretten. Fagbladet ST Press skriver nå at lovteksten den svenske regjeringen har lagt fram for å tilpasse seg tjenestedirektivet ”er på kollisjonskurs med den svenske modellen for kollektive lønnsavtaler”.

Annonse
Annonse