Anette Hobæk Ravnsborg, Nettverk

anette@lo-media.no

Solidaransvar har vært et viktig krav fra fagbevegelsen i flere år. Det innebærer at ansatte hos en underleverandør får økt sikkerhet for sin lønn. Hvis en underleverandør ikke betaler det den skal, kan de ansatte gå til alle bedrifter oppover i kontraktskjeden med kravet sitt. – Vi følger dermed opp et viktig punkt i handlingsplan 2 mot sosial dumping. Solidaransvaret styrker seriøse bedrifters konkurransemuligheter i forhold til useriøse, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen i ei pressemelding.

Bra, men ikke nok

Solidaransvaret skal inntre så snart arbeidstakers lønn ikke blir utbetalt som den skal. Arbeidstaker kan da rette krav mot en valgfri leverandør oppover i kjeden. Arbeidstakerne får en frist på tre måneder til å fremme lønnskravet sitt. Fristen er kortere enn det EL & IT Forbundet ønsket seg da de kom med sitt høringssvar om saken. Forbundet ville ha en frist på 52 uker, da erfaring viser at opprulling av slike saker ofte tar opptil et år. – Jeg frykter at tre måneder ikke er nok, sier leder av forhandlingsavdelingen, Jan Olav Andersen,

Vanskelig allmenngjøring

Likevel er forbundet fornøyd med at det nå blir innført solidaransvar. Verre er det at regjeringens forslag til endringer i allmenngjøringsordningen ikke vil gjøre det enklere å allmenngjøre. – Våre problemer i tariffnemnda viser at det er altfor strenge dokumentasjonskrav. Nå sier regjeringen at det skal bli enklere å få reist en begjæring om allmenngjøring, men det har jo ikke vært problemet. Det hjelper ikke å reise et krav, hvis det ikke er mulig å få til et vedtak om allmenngjøring, sier Andersen.

Må endres

I dag behandler LO-kongressen handlingsprogrammet. Der vil sosial dumping bli et av flere viktige temaer, og allmenngjøring som en del av det. – Dessverre er det ingenting i regjeringens lovendringer som kan løse den vanskelige situasjonen med allmenngjøring. Tvert imot, nå lovfestes dokumentasjonskravet. Vi derimot mener at hele kravet bør fjernes, og at det bør være nok at en av partene fremmer krav om allmenngjøring, sier Andersen. I tillegg synes han det er ille at regjeringen strammer opp praksisen med å få fornyet en allerede vedtatt forskrift om allmenngjøring. – Nå stilles det også krav om at vi skal dokumentere sosial dumping i de områdene der det i en tariffperiode har vært allmenngjøring. Det er jo det samme som å forutsette at allmenngjøringen ikke har fungert. Men setter vel ikke opp fartsgrensen utenfor en skole fra 30 til 50 kilometer i timen, bare fordi det i den perioden det har vært 30 ikke har vært noen drepte barn, spør Andersen retorisk.