Ole Martin Larsen

– Om regjeringen ikke holder opp med å skjære i sosialhjelpen, vil vi i løpet av få år oppleve ikke bare relativ, men absolutt fattigdom i Danmark. Det sier Preben Brandt, formann i regjeringens rådgivende organ, Rådet for Socialt Udsatte, til dagbladet Arbejderen.

Rådet offentliggjorde fredag en forskningsrapport utført av to universiteter og CASA, Center for alternativ samfundsanalyse.

Grunnleggende behov Mens relativ fattigdom måles i forhold til den gjennomsnittlige inntekten, handler absolutt fattigdom om ikke å ha råd til å dekke helt basale behov, slik man ser det i de fattigste utviklingslandene.

– Over halvdelen som er på nedsatt sosialhjelp, har opplevd ikke å ha råd til sko, klær, tannlege eller frisk frukt og grønt daglig. Og rundt hver fjerde har måttet gi opp å spise tre måltider om dagen eller kjøpe legeordinert medisin, sier forskeren Finn Kenneth Hansen fra CASA.

Starthjelp Starthjelpen er en særlig form for sosial ytelse for innvandrere og asylsøkere som er kommet til Danmark etter 1.7.2002 og ikke kan forsørge seg selv. Borgere fra Norden og EU er unntatt.

Starthjelpen er langt lavere enn vanlig sosialhjelp, for barnefamilier 50-55 prosent lavere. Etter tre år avløses starthjelpen av én av to tilsvarende lave ytelser. Derfor har ordningen lenge vært kritisert av blant andre Amnesty International og Dansk Flygtningehjælp som hevder at det handler om å skremme folk som har problemer med å forsørge seg selv, fra å flytte til Danmark.

Inspirere til selvforsørging Regjeringen har på sin side hele tiden hevdet, og hevder fortsatt i dag, at det handler om å ”inspirere” folk til å gjøre en innsats til å bli selvforsørget. Dette argumentet ble tilbakevist allerede i 2006 av Søren Krarup, talsmann for regjeringens støtteparti, Dansk Folkeparti. DFs pris for å gi regjeringen flertall har helt siden 2001 vært stadige stramminger på utlendingsområdet – en politikk som nå roses av Frp i den norske valgkampen.

Avskrekke – Starthjelpens virkelige formål er å avskrekke asylsøkere fra den tredje verden fra å komme til Danmark. Den har helt avgjort vært en sentral brikke i regjeringens og Dansk Folkepartis politikk, sa Krarup til avisen Information.

Preben Brandt karakteriserer starthjelpen som ”politisk skapt fattigdom”.

– Regjeringens politikk er forfeilet. Selv om noen av de rammede er kommet i arbeid, har konsekvensen for over halvdelen vært et uakseptabelt lavt forsørgelsesgrunnlag, sier han.

Avviser kritikken Ellen Trane Nørby, sosialordfører i det dominerende regjeringspartiet, Venstre, og leder i Folketingets sosialutvalg, avviser kritikken blankt.

– Det er ikke alle problemer som kan løses med en sjekk, sier hun til Jyllands-Posten.

Preben Brandt ser på sin side ”all grunn til å heise fareflagget”:

Nøden biter seg fast – Det går en avgjørende skillelinje ved de aller laveste ytelsene i forhold til de andre. Det er her det går galt, og med det mønsteret av savn ender den sosiale nøden med å bite seg fast og bli ført videre til barna, sier han.

Politikken skaper nå splid hos de borgerlige, etter at den konservative arbeidsmarkedsordføreren Knud Kristensen nylig kritiserte at de svakeste flyktningene med store psykiske og/eller fysiske problemer også er omfattet av starthjelp.

70 000 personer er eller har vært på nedsatte sosiale ytelser siden 2004.