Flere sikres bedre helsetjeneste
Typiske kvinneyrker er med når regjeringen nå sikrer ansatte i åtte nye bransjer rett til bedriftshelsetjeneste. Nytt er også at bedriftshelsetjenester nå må ha offentlig godkjenning.
hanne.kullerud.nielsen@lomedia.no
Til nå har det vært fritt fram for hvem som helst å bruke benevnelsen bedriftshelsetjeneste. Det skal ikke være nok å kunne snakke med mennesker. Det brede spekteret av hva bedriftshelse skal inneholde, må ivaretas av fagfolk, mener regjeringen, som iverksetter den nye ordningen allerede fra 1. januar 2010.
Virkemiddel for IA – En ny godkjenningsordning vil gjøre bedriftshelsetjenesten enda bedre som virkemiddel i arbeidet for et godt og inkluderende arbeidsliv, sier statssekretær Jan Erik Støstad i Arbeids-og inkluderingsdepartementet (AID).
LO-krav Både fra medisinfaglig hold og fra LO er gleden stor over den nye forskriften fra departementet, som altså skal sikre en ordentlig kvalitet på tilbudet.
LO-sekretær Trine Lise Sundnes er vledig glad for den nye forskriften som imøtekommer mye av det LO lenge har jobbet for. Hun sier at kvaliteten på de nåværende bedriftshelsetjenestene er veldig varierende. Hun forteller om tillitsvalgte som melder om useriøse tilbud, der verken bedriften eller den såkalte bedriftshelsetjenesten egentlig vet hva de driver med.
Åtte nye bransjer Fra 1. januar 2010 innfører regjeringen også krav om en utvidelse av bedriftshelseordningen i åtte nye bransjer:
– Helse- og sosialsektoren
– Undervisningsbransjen
– Fiskeoppdrett og klekkerier
– Gjenvinning
– Vakttjenester
– Frisørbransjen
– Kraft- og vannforsyning
– Tekoindustrien
Belastning og utstøting – Dette er risikoutsatte bransjer med store arbeidsmiljøutfordringer og belastninger, og som i stor grad preges av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering. Derfor er det viktig å få på plass en god bedriftshelsetjenesteordning i disse bransjene, sier Jan Erik Støstad.
Ordningen innebærer at alle virksomheter som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste, må benytte en godkjent ordning. For å bli godkjent, må bedriftshelsetjenestene minst ha den tverrfaglige kompetansen og det volumet som er nødvendig for å bistå virksomhetene i arbeidet med god forebygging og inkludering.
Glade arbeidsmedisinere Fra medisinsk hold blir godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenestene mottatt med stor glede:
Lederen av Alna HMS-senter, bedriftslege Tina Bruun, påpeker viktigheten av å se helseproblematikken og arbeidsplassen i sammenheng.
- Det skal ikke være arbeidsplassen som gjør at du slutter i arbeidslivet, sier Tina Bruun.
- Nå blir det arbeidsmedisinske miljøet revitalisert, sier Kristian Vetlesen, leder av Norsk arbeidsmedisinsk forening. Han bekrefter at det fins mye rart innenfor den sårkalte bedriftshelsetjenesten i dag. Han mener det er mange leger som er interessert i forebyggende medisin og tror godkjenningsordningen vil gjøre det lettere å rekruttere til dette området. Dessuten vil det gi større fokus på HMS-arbeidet (Helse, miljø og sikkerhet).
Vetlesen er også godt fornøyd med LOs innsats for å få disse tingene på plass.
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet har tilsatt tre bedriftshelsefaglige og en juridisk rådgiver som sammen skal behandle søknader og gi endelig offentlig godkjenning. Nå legges siste hånd på kvalitetskriteriene som skal tas i bruk når søknadene om godkjenning snart begynner å komme.
Det er lagt opp til nettbaserte søknader, opplyser Jørn Fougner, administrativ leder i Arbeidstilsynet region Sør-Norge.
LO vil arbeide for at myndighetene tar på alvor hvordan arbeidsmiljøet påvirker utviklingen av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Det forebyggende arbeidet må tillegges større vekt. Regelverk, tilsynspolitikk og kampanjer må tas i bruk.
Arbeidet må organiseres og fordeles slik at den enkelte arbeidstakers behov blir ivaretatt for forebygging av sykdom, lidelse eller skade som følge av belastninger i jobben.
LO vil arbeide for utbygging av bedriftshelsetjeneste til å omfatte alle arbeidstakere og styrke kapasitet og kompetanse innenfor arbeidsmedisin.
Det må fokuseres på tiltak for å øke kunnskapen hos arbeidsgiver, arbeidstaker, tillitsvalgte og verneombud slik at personer som har slike lidelser kan få jobb, og at de som har jobb, kan beholde den.
Flere saker
LO vil arbeide for at myndighetene tar på alvor hvordan arbeidsmiljøet påvirker utviklingen av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Det forebyggende arbeidet må tillegges større vekt. Regelverk, tilsynspolitikk og kampanjer må tas i bruk.
Arbeidet må organiseres og fordeles slik at den enkelte arbeidstakers behov blir ivaretatt for forebygging av sykdom, lidelse eller skade som følge av belastninger i jobben.
LO vil arbeide for utbygging av bedriftshelsetjeneste til å omfatte alle arbeidstakere og styrke kapasitet og kompetanse innenfor arbeidsmedisin.
Det må fokuseres på tiltak for å øke kunnskapen hos arbeidsgiver, arbeidstaker, tillitsvalgte og verneombud slik at personer som har slike lidelser kan få jobb, og at de som har jobb, kan beholde den.
