JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hundre år med hjemfall

Loven om ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom feirer nå hundre år. Den ble innført 18. september 1909.

anette@lo-media.no

Ved inngangen til 1900-tallet var alle større utbygde vannfall i hovedsak eid av utenlandske foretak. Elektrisitet var avgjørende for å industrialisere landet, men norske interesser hadde verken økonomi eller teknisk kompetanse nok til å bygge vannkraftverk på egen hånd. For å sikre fellesskapets interesser, ble det derfor innført en ordning som innebar at vannfall og kraftverk vederlagsfritt skulle overføres til staten ved endt konsesjonsperiode, såkalt hjemfall.

Prøvd i 1907

Saken skapte hodebry for dagens politikere, som vedtok de såkalte panikklovene i 1906.

Hjemfall ble første gang et konsesjonskrav da selskapet A/S Kinservik fikk konsesjon til erverv av vannfallsrettigheter i Kinsovassdraget i Hardanger i 1907. Men det var en forutsetning at de vanskelige spørsmålene skulle utredes grundigere, og det ble derfor samme år nedsatt en departemental komité som skulle foreta en grundigere utredning av konsesjonslovene, står det på Olje- og energidepaartementets hjemmesider.

Komiteens innstilling munnet ut i forslag til lov om ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom. For vannfall over 1.000 naturhestekrefter fastsatte loven konsesjonsplikt for alle andre enn staten, kommuner og norske statsborgere. For selskaper med begrenset ansvar, var det en forutsetning at styreflertallet besto av norske borgere og at administrasjonen av selskapet var i Norge.

Tidsbegrensning

Vilkår om tidsbegrensning og hjemfall ble innført for første gang og gjort obligatorisk i loven av 1909. Det ble bestemt at konsesjon kunne gis på minst 60 og høyst 80 år, med påfølgende hjemfall av reguleringsanlegg og rettigheter til staten. Samtidig ble det adgang til å bestemme at også kraftstasjoner med tilhørende maskineri m.v. skulle omfattes av hjemfallsretten. Det ble også fastsatt at inntil en tredjepart av verdien av anleggene ved hjemfallets inntreden skulle tildeles de kommuner hvor anleggene var plassert.

Dømt av ESA

Norge levde godt med hjemfall inntil NHO og Hydro klagde den norske regjeringen inn til ESA , EUs overvåkningsorgan, for brudd på EØS-reglene. De mente kravet om at hjemfall kun gjaldt private var brudd på EUs konkurranseregler, og fikk støtte av ESA på det i 2007. Saken skapte stor brudulje, ikke minst i EL & IT Forbundet som har kjempet en innbitt kamp for å bevare det offentlige eierskapet til vannkraften. Den rødgrønne regjeringen har kjempet for det samme, og Stortinget vedtok derfor en ny hjemfallslov i fjor. Den sier at all kraftproduksjon skal være offentlig. Nye konsesjoner gis kun til offentlige eiere, og erverv av hjemfalte kraftverk begrenses til offentlige eiere.

– En ny hjemfallslov er det viktigste vedtaket den rødgrønne regjering har gjort i forhold til forvaltning av naturressursene, sier forbundsleder Hans O. Felix i EL & IT Forbundet.

– Folk sier det er oljen som har gitt oss velstanden, men da snakker vi i et 30-årsperspektiv. Vannkraften derimot har vi hatt i hundre år, og vi snakker nå om en ressurs vi vil ha i 200 år til eller inn i evigheten. Vannkraften har vært viktigere for velferden enn noe annet, slår Felix fast.

Annonse
Annonse