Framtidsfrykt preger irsk EU-avstemning
Irene er splittet i synet på om Lisboa-traktaten vil gjøre livet lettere eller verre for arbeidstakerne. På både ja- og nei-siden skremmes det med økonomisk undergang.
Minstelønna vil synke til 16 kroner! Slik lyder profetien på en av de mange plakatene som nei-siden har klistret opp i Dublin i forkant av folkeavstemningen om Lisboa-traktaten fredag 2. oktober.
Påstanden skaper uro hos irske arbeidere som frykter at den nye traktaten vil gjøre vondt verre i en tid der arbeidsløsheten vokser og irsk økonomi strever i motbakke på grunn av finanskrisen.
Politikere og næringsliv slakter imidlertid nei-sidens kampanje som juks og bedrag. EU har ingen makt til å bestemme Irlands minstelønn, som i dag lyder på nær 75 kroner, fremholdes det.
Også irsk LO mener påstanden er uten rot i virkeligheten:
– Den spiller på folks frykt for en utvikling der det går mot lavere standard og færre rettigheter, sier Macdara Doyle, talsmann for irsk LO.
Flom av billig, utenlandsk arbeidskraft
Han peker på at det ikke er uten grunn at arbeiderne er redde. Etter at landet åpnet for arbeidsinnvandring fra nye EU-land i 2005, har det vært storforbruk av utenlandske underleverandører og billig utenlandsk arbeidskraft i Irland. Mange velgere forbinder den sosiale dumpingen med EU, men Doyle mener at hovedproblemet ikke er EU, men regjeringens manglende regulering av arbeidslivet.
– Regjeringen fulgte ikke opp med regulering. Problemene våre skyldes som oftest ikke Brussel, men Dublin, understreker han.
LO anbefaler ja
I likhet med i fjor har irsk LO også denne gangen anbefalt sine 600 000 medlemmer å stemme for traktaten. I år er fagbevegelsen noe mindre splittet, men to av de største og viktigste forbundene er fortsatt imot – Unite og TEEU.
Ett av LOs viktigste argumenter for traktaten er ifølge Macdara Doyle at den vil kunne styrke retten til kollektive forhandlinger. I dag har irske arbeidstakere fri organisasjonsrett, men det er ingen plikt for arbeidsgivere å forhandle med arbeidstakerorganisasjonene, selv ikke der 100 prosent av arbeidstakerne er organisert.
Ja-siden leder
Mens nei-siden vant med god margin i fjor sommer, har ja-siden hatt et solid forsprang under høstens valgkamp. Med unntak av Sinn Fein, den politiske greinen av IRA, har alle de politiske partiene i Irland stilt seg bak traktaten. Også landets mektige katolske biskoper har denne gangen gitt beskjed om at folk kan stemme ja med god samvittighet, ettersom Irland har fått garanti for at EU ikke vil blande seg inn i landets strenge abortlovgiving.
Best om statsministeren holder kjeft
At landets konservative statsminister Brian Cowen også er en høylytt ja-mann, har imidlertid neppe bidratt til å lokke velgerne til å stemme ja. Misnøyen er stor med hvordan han og regjeringen har taklet finanskrisen, og ifølge Doyle er det best om statsministeren holder kjeft.
Han tror likevel at irene denne gangen vil greie å skille mellom regjeringen og traktaten.
– Forrige gang brukte de Lisboa-traktaten til å protestere mot regjeringen. Denne gangen klarer de å se forskjellen, sier LO-talsmannen.
Fredag 2. oktober stemmer Irland over Lisboa-traktaten for andre gang på litt over et år.
Traktaten må ratifiseres i alle EUs medlemsland før den kan tre i kraft. Irenes nei i fjor sommer forsinket arbeidet.
Irland har siden klart å forhandle fram garantier for at traktaten ikke vil true irsk nøytralitet, abortlov og skattepolitikk.
Traktaten er ment å gjøre EU mer demokratisk og styringsdyktig etter at unionen ble utvidet til 27 medlemsland. Den innebærer blant annet en mer samordnet utenrikspolitikk og mer makt til det folkevalgte EU-parlamentet.
