JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Løfter, bærer og sliter oss syke

Mer enn en tredel av alt sykefravær i Norge skyldes muskel- og skjelettplager.

I så godt som alle undersøkte bedrifter avdekkes det arbeidsforhold som kan føre til slike plager.

– I forbindelse med kampanjen «Rett belastning» skal vi gjennomføre 900 tilsyn i løpet av året. Cirka 95 prosent av bedriftene vi allerede har besøkt, har fått pålegg, opplyser Kari Birkeland, satsingsansvarlig på muskel- og skjelettplager i Arbeidstilsynet.

I Coop Norges lager på Grorud i Oslo er kassene mange og tunge. Mye er gjort for å redusere den fysiske belastningen, opplyser informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad. Likevel ble David Nygaard sykmeldt for smerter i korsryggen, skriver Dagsavisen.

– En kasse bananer veier 18,3 kilo. En kasse poteter 20 kilo. I løpet av en dag plukker vi om lag seks tonn med varer. Det verste er når vi må løfte esker over hodet. Det tar på skuldrene, forteller 26-åringen, som nå er tilbake på jobb.

Unødvendig tunge tak

Debatten om det norske sykefraværet har gått heftig de siste dagene. Kostnadene ved at folk er mye borte fra jobb er i ferd med å ta knekken på det norske velferdssystemet.

Samtidig viser Arbeidstilsynets bedriftsbesøk at mange ansatte nærmest ikke kan unngå å bli syke hvis de fortsetter å gå på jobb.

I en virksomhet innen bygg- og anlegg oppdaget Arbeidstilsynet at ansatte måtte skyve, trekke og slepe med seg store, tunge bygningsplater på egen hånd. Jekker og trucker ble ikke brukt.

Bedriften fikk beskjed om å sette i verk tiltak for å redusere belastningen.

Det førte til to mann på hver plate, ombygging av et verksted og at jekker og trucker ble tatt i bruk.

I en entreprenørbedrift hadde ledelsen anskaffet hjelpemidler som kunne minske den fysiske belastningen for de ansatte ved flere ulike arbeidsoperasjoner. Problemet var bare at ingen hadde fått opplæring i hvordan utstyret skulle brukes.

Bedriften fikk beskjed om å iverksette slik opplæring.

På grunn av disse og mange andre lignende saker, vil Arbeidstilsynet neste år intensivere arbeidet med å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.

– Vi setter i gang et nytt og større prosjekt i 2010 hvor vi trekker erfaringer fra «Rett belastning»-prosjektet, opplyser Birkeland.

Arbeidsliv i endring

– Vi vil fortsatt ha fokus på arbeidsoppgaver som innebærer manuell håndtering, men vil også i større grad enn hittil se på psykososiale og organisatoriske forhold, fortsetter Birkeland.

– Arbeidslivet endrer seg og det rapporteres i økende grad om at organisatoriske og psykososiale forhold fører til muskel- og skjelettplager.

– Hva innebærer dette?

– Dette går på slikt som tidspress og lite kontroll over egen arbeidssituasjon. Lærere er et eksempel på en gruppe som har fryktelig mye muskelsmerter, selv om de ikke har en jobb som nødvendigvis innebærer fysisk tungt arbeid eller tunge løft, svarer Birkeland.

Vanligste årsak

Navs sykefraværsstatistikk viser at muskel- og skjelettplager er den suverent vanligste årsaken til sykefravær. Ved utgangen av andre kvartal i år skyldtes 36,4 prosent av alle fraværstilfeller muskel- og skjelettplager.

Siden 2001 har fraværsandelen på grunn av slike plager vært på mellom 35,9 og 39 prosent.

Psykiske lidelser er nest vanligste årsak til fravær med sykdommer i luftveiene på tredjeplass. De står nå for henholdsvis 15,3 og 12,4 prosent av fraværstilfellene. (ANB)

Annonse
Annonse