Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Kan stat og kommune kreve norske lønns- og arbeidsvilkår når offentlige utbygginger skal ut på anbud? Overvåkingsorganet for EØS-avtalen - ESA - sendte i sommer brev til Norge med påstand om at det norsk lovverket stiller for strenge krav til leverandører til offentlig sektor.

I et nytt svarbrev til ESA står regjeringa på sitt, og hevder blant annet at offentlig sektor må gå foran og tjene som modell for andre oppdragsgivere.

Stridens kjerne er en ny norsk forskrift fra desember 2008. Den sier i korte trekk at ansatte som utfører arbeid for offentlige oppdragsgivere, skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

Forskriften er regjeringens måte å implementere ILO-konvensjon nummer 94 her til lands. ILO er et av FNs organer, og arbeider for anstendige lønns- og arbeidsvilkår på verdensplan.

En artikkel i dagens Aftenposten aktualiserer striden: Avisa bringer historier om entreprenører som jobber for kommunale foretak i Oslo, og samtidig underbetaler sine ansatte.

På byggeplassen til en barnehage på Drammensveien traff Arbeidstilsynet en litauisk arbeider, innleid fra et litauisk bemanningsbyrå til en norsk underleverandør. Arbeidstilsynet mener litauerens reelle timelønn var 17 kroner timen, og mistenker «grov sosial dumping».

Kamp mot sosial dumping

Regjeringa legger seg ikke flat for innvendingene fra EØS-overvåkeren ESA. Regjeringa argumenterer i sitt svarbrev til ESA for at forskriften om norske lønns- og arbeidsvilkår ved oppdrag for offentlig sektor er en viktig del av handlingsplanene mot sosial dumping. De rød-grønne partiene mener offentlig sektor har et særlig ansvar for å bekjempe sosial dumping.

Nye dommer

I løpet av kort tid har EF-domstolen levert fra seg dommer som strider mot fagbevegelsens oppfatning i fire ulike saker. En av disse er Rüffert-saken, og den blir nå brukt av ESA som argument for at det norske regelverket er for strengt. ESA peker blant annet på at mange norske tariffavtale og overenskomster ikke er allmenngjort, det vil si at minstelønna blir gjort til lovbestemt minimumsbetaling.

ESA vil ikke godta at den norske forskriften ber tilbydere legge ulike norske tariffavtaler til grunn, når de ikke er allmenngjort. I Norge er bare et fåtall tariffavtaler allmenngjort, innen bygg, på verftene og på landbaserte petroleumsanlegg.

Den norske forskriften sier at tilbydere til offentlig sektor skal betale sine ansatte "[...] det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke".

ESA mener Norge ikke kan stille krav til tarifflønn, med mindre tariffavtalen er allmenngjort gjennom lov. Dette arbeidet er tidkrevende for fagbevegelsen, og før jul 2008 var det også et eksempel på at EL & IT Forbundets krav om allmenngjøring av elektrooverenskomsten ble avvist av den statlig oppnevnte Tariffnemnda.

Norges argumenter

Regjeringa mener ESAs henvisning til EF-domstolens kjennelse i Rüffert-saken ikke holder mål. En viktig forskjell er at Rüffert-saken dreide seg om lovgivning i bare én tysk delstat (Niedersachsen), mens den norske forskriften gjelder hele landet. Norge peker også på at EU-kommissæren for det indre marked overfor Europaparlamentet ga forsikringer om at Rüffert-saken ikke skulle kunne brukes som et argument mot implementering av ILO-konvensjon 94 i nasjonal lovgivning.

Norge hevder til og med at EUs institusjoner oppfordrer medlemslandene til ratifisering av ILO-konvensjon 94.