Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

I hele år har det rast en heftig strid mellom regjeringen og fagbevegelsen om landets vei ut av den økonomiske krisa. Allerede i mars truet irsk LO med generalstreik. Fagbevegelsen beskyldte regjeringen for å føre en krisepolitikk der bankene ble tilbudt redningspakker, mens vanlige folk måtte akseptere lønnsfrys og kutt i pensjonsytelsene.

Den gangen var det atskillig skepsis blant fagforbundene til de offentlig ansatte mot å ta i bruk streikevåpenet, og generalstreiken ble avlyst i siste øyeblikk – etter at regjeringen hadde invitert til nye forhandlinger.

Forhandlingene førte imidlertid ikke til noe forlik om krisepolitikken, og regjeringen presset gjennom en sju prosents kutt i pensjonene til de offentlig ansatte.

Nye milliardkutt

Når parlamentet 9. desember skal behandle budsjettet for neste år, står nye kutt på 1,3 milliarder euro i utgiftene til offentlig ansatte på dagsordenen.

Det har fått fagbevegelsen til å se rødt, og i går opplevde landet den mest omfattende protestaksjonen på flere tiår. 250 000 offentlig ansatte gikk til 24 timers streik. Trekkes ikke forslaget om kutt i ytelsene til de offentlig ansatte, er det varslet ny streik torsdag i neste uke.

– Dagens streik har vist at våre medlemmer har den besluttsomheten og stryken som trengs for å motsette seg regjeringens planer om nye urettferdige og uproduktive lønnskutt, oppsummerte Peter McLoone, leder av seksjonen for offentlig ansatte i irsk LO, etter gårsdagens streikeaksjon.

Hvem skal betale?

Regjeringen mener det er nødvendig å kutte de offentlige utgiftene med til sammen 4 milliarder euro neste år, for i første omgang å stabilisere budsjettunderskuddet på 12 %. i neste ogmang skal underskuddet ned til den offisielle EU-grensen på 3 % innen 2014.

Fagbevegelsen krever at fristen for å få balanse i statens finanser utsettes til 2017. Og den krever at de mest velstående må bære en større del av byrdene. Fagbevegelsen advarer også om at regjeringens kuttplaner kan føre til et deflasjonssjokk og en lagvarig økonomisk nedtur, slik Japan opplevde på 1990-tallet.

LAST NED:Irsk LOs 10 punkts plan for økonomisk gjenreising (engelsk tekst)

Tiger i krise

Inntil for et år siden var Irland glanseksemplet på hvordan et lite land, med hjelp fra EU, kan omskape en fattigmannsøkonomi til vekst og velstand. Så ble «den keltiske tigeren» truffet av finanskrisa, og i dag er det bare Island og Latvia som er enda dypere nede i bølgedalen enn Irland. Skatteinntektene har falt tilbake til 2003-nivå, budsjettunderskuddet er på 12 % og landet må hver uke låne 400 millioner euro for å finansiere de offentlige utgiftene.

Lederen for det irske måbedriftsforbundet, Mark Fielding, beskrev for få dager siden landets økonomiske situasjon slik:

– Enten fagforeningstoppene skjønner det eller ikke; realiteten er at økonomien er i krise. Som nasjon bruker vi mer enn vi tjener. Stilt overfor den harde virkeligheten har ikke regjeringen noe annet valg enn å redusere utgiftene til drift av offentlig sektor. Alternativet er konkurs.