Hermann Möhring, Magasinett.org

Dag to i verftenes rettssak mot Staten, Tariffnemnda og allmenngjøring om norsk lønn ble rimelig livlig.

Tendensiøs behandling?

Saksøkernes advokater prøvde å tegne et bilde av en Tariffnemnd som overkjørte NHOs representant Nina Melsom. Nemndas leder, lagdommer Ellen Mo, ble beskyldt for "tendensiøs behandling av begjæringen om allmenngjøring" og for å ha gitt mer informasjon til noen nemndmedlemmer enn andre.

Tariffnemnda vedtok allmenngjøring av deler av Verkstedoverenskomsten 6. oktober 2008, etter en saksbehandling som tok over ett år. Fire av nemndas fem medlemmer stemte for, NHOs representant imot. Den statlige Tariffnemnda består av tre nøytrale medlemmer, ett fra LO og ett fra NHO.

Hamret løs på Tariffnemnda

Verftenes advokater sparte altså ikke på kruttet og hamret løs på Tariffnemndas saksbehandling. Lengst gikk NHO-engasjerte Kurt Weltzien:

– Ingenting av det verftene ba om, ble det tatt hensyn til. Her sto man altså rettsløs overfor en Tariffnemnd som var innstilt på å vedta allmenngjøring raskest mulig.

Intens tautrekking

Temperaturen steg mange hakk da saksøkernes advokater i dag fortsatte med sitt innledningsforedrag. Verftsjuristenes forsøk å påvise saksbehandlingsfeil nærmet seg en form for dyneløfting og viste i all tydelighet at behandlingen av begjæringen må ha vært en intens tautrekking mellom høyst ulike interesser og oppfatninger.

"Krangelen" mellom NHOs representant, advokat Nina Melsom, og det senere flertallet begynte åpenbart den dagen Norsk Industri begjærte innsyn i Fellesforbundets og LOs dokumentasjon av sosial dumping: 7. desember 2007. Arbeidstakersiden hadde begjært delvis allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten 27. september.

Løfte om anonymitet

Samtlige nemndmedlemmer hadde, naturlig nok, tilgang til all nødvendig informasjon for å kunne behandle begjæringen, med all underliggende dokumentasjon av sosial dumping, i form av lønnsslipper, arbeidskontrakter og så videre. Fellesforbundet hadde fått denne informasjonen av utenlandske verftsarbeidere, under løfte om taushet og anonymitet.

Ville se dokumentasjonen

14. desember 2007 avslo Tariffnemnda delvis Norsk Industris og dermed arbeidsgivernes begjæring om innsyn i den underliggende dokumentasjon - med henvisning til blant annet personvern og beskyttelse av arbeiderne.

Norsk Industri ga seg ikke med dette og påklaget avslaget for Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. januar 2008. Departementet opprettholdt avslaget 15. april og delte Tariffnemndas syn om personvern og beskyttelse, men Norsk Industri gikk videre med saken ved å klage det dobbelte avslaget inn for Sivilombudsmannen 21. mai 2008.

– Begrunnet tvil

Sivilombudsmann Arne Fliflet uttalte seg 3. februar 2009, rundt fire måneder etter at Tariffnemnda hadde truffet sitt vedtak om allmenngjøring av deler av Verkstedoverenskomsten.

Han konkluderte med "begrunnet tvil knyttet til departementets delvise avslag av Norsk Industris krav om innsyn" og oppfordret departementet til å "vurdere om det er grunn til å gi Norsk Industri, dersom det fortsatt er ønskelig, ytterligere innsyn". Han underkjenner imidlertid ikke Tariffnemndas vedtak om allmenngjøring.

Det avsluttende brevet fra Sivilombudsmannen kom for noen dager siden, 25. november.

Nødvendig med innsynsnekt?

– Spørsmålet om innsyn har overføringsverdi for Tariffnemndas generelle behandling av begjæringen om allmenngjøring ved verftene, finformulerte NHO-advokat Nils-Ola Widme. Han sådde tvil ved behovet for anonymitet og beskyttelse, og om Fellesforbundet og LO virkelig var opptatt av det.

– Hvis LO virkelig hadde vært så opptatt av å beskytte personene, hadde det jo ikke vært mulig med så mange medieoppslag, sa Widme.

Høytlesning fra e-mail

Han og kollega Kurt Weltzien leste flittig opp fra interne e-mail mellom Tariffnemndas leder Ellen Mo og nemndas medlemmer, samt mail mellom Mo og Tariffnemndas sekretær, Eli Mette Jarbo fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.

Det ble poengtert at de tilkalte hverandre ved fornavn og at det nøytrale nemndmedlemmet Anne Austbø har sitt daglige kontor i samme bygg som Tariffnemndas leder. Ellen Mo jobber som dommer i lagmannsretten i Oslo.

21. desember 2007 tok NHOs representant Nina Melsom opp spørsmålet om Tariffnemndas arbeidsform.

– Her foregår det prosesser som ikke er gode, sa Kurt Weltzien.

Alle bedre informert enn NHO?

Advokatene antydet at alle nemndmedlemmer ble bedre informert enn NHOs Nina Melsom.

– LO har fått tilgang til langt mer informasjon enn verftene, påsto Kurt Weltzien, noe som fikk regjeringsadvokat Anne Cathrine Haug til å reagere:

– Men NHOs representant har da fått tilgang til all informasjon.

– Nina Melsom fikk informasjon som arbeidsgivernes representant i Tariffnemnda og har ikke gitt informasjon videre til verftene, svarte NHO-advokaten og ble møtt med et spørsmål av LO-advokat Håkon Angell:

– Antyder du nå at LOs representant har lekket informasjon?

– Det vil jeg ikke uttale med om, svarte Kurt Weltzien.

"Krangel" om dissensformulering

Da tiden begynte å nærme seg for å sende ut høringsbrevet i april 2008, kom det på nytt til interessante meningsutvekslinger mellom nemndas medlemmer. NHOs Nina Melsom ville ha med sin dissens i brevet som skulle sendes ut på offentlig høring.

Det fikk nemndmedlem Tore Lindholt til å reagere i en e-mail. Han mente, ifølge Kurt Weltzien, at Melsoms argumentasjon var "altfor detaljert" og at den "ikke hørte hjemme i et høringsbrev". Hvis NHO ønsket å få fram sitt syn, kunne arbeidsgiverne gjøre det i sin høringsuttalelse senere.

– En veldig spesiell måte å drive nemndarbeid på, mente saksøkernes advokat Weltzien.

Det hele endte med et kompromiss: dissensen ble med i forkortet form.

Presset på?

Kurt Weltzien mente også at Tariffnemndas leder Ellen Mo presset på for å få til et vedtak. Ifølge NHO-advokaten ønsket Mo å få avgjort begjæringen før sankthans "fordi det begynte å nærme seg ett år siden begjæringen ble fremmet". Han antydet også at det var uenighet om høringsfristens lengde.

– Her er det åpenbart maktpåliggende å få til et vedtak så fort som mulig. Da er det ikke så viktig å ta hensyn til NHO-representantens merknader, sa Weltzien.

Som i går trakk han fram dokumentasjonen som Fellesforbundet og LO hadde skaffet til veie: tilfeller av sosial dumping hos 14 av verftenes underleverandører og ett verft, daværende Vetco Aibel (nå Aibel).

– Skulle undersøkt mer

– Dette ga et nokså fragmentert bilde av situasjonen ved verftene. Virkeligheten var helt annerledes enn slik Fellesforbundet og LO beskrev den, påsto verftenes jurist før han angrep Tariffnemnda på nytt:

– Tariffnemnda har et selvstendig ansvar for å undersøke situasjonen ved verftene. Seks av verftenes 64 underleverandører underbetalte arbeiderne, men det ble ikke tatt ett saksbehandlingsskritt fra Tariffnemndas side for å hente inn informasjon fra de andre underleverandørene for å vise at bildet som Fellesforbundet tegnet, ikke er representativt.

– I morgen og torsdag holder regjeringsadvokatene sitt innledingsforedrag - for den saksøkte staten.