Hermann Möhring, Magasinett.org

Verftene har helt siden september 2007 påstatt at det var ordnede forhold i bransjen. De mente at Fellesforbundets dokumentasjon på sosial dumping var for gammel og ikke representativ. Allmenngjøring av norske lønns- og arbeidsvilkår var derfor unødvendig, var gjennomgangstonen.

Ba to ganger om utsettelse

Under regjeringsadvokatenes innledningsforedrag i dag kom det fram at verftene prøvde alt de kunne for å hale ut saksbehandlingstid i Tariffnemnda. De hadde fått tilsendt en liste over de underleverandørene som underbetalte sine ansatte grovt ifølge forbundets dokumentasjon og skulle gi opplysninger om lønn, og det de betalte sine underleverandører.

To ganger ba de Tariffnemnda om å få utsatt fristen, og det gikk hele tre måneder før nemnda omsider fikk fakta på bordet.

– Fellesforbundet beskrev virkeligheten

– Var virkeligheten en annen enn den Fellesforbundet beskrev med sin dokumentasjon, spurte regjeringsadvokat Anne Cathrine Haug.

– Nei, svarte hun.

– Istedenfor å svare Tariffnemnda påstår verftene at forholdene hadde blitt mye bedre siden Fellesforbundet hadde funnet (enkelt)tilfeller av sosial dumping. Men påstanden underbygges ikke av fremlagt dokumentasjon, sa Haug.

La ikke fram motbevis

– Verftene hadde full anledning til å vise at det faktisk hadde skjedd en bedring, men det gjorde de altså ikke. De påsto at de hadde kontraktsbundet sine utenlandske underleverandører til å betale norsk minstelønn, men det ble ikke lagt fram ett eksempel på det, fortsatte regjeringsadvokaten. Med dette ble det bare fagre verftsdirektørord.

Oppdatert dokumentasjon

Hun gikk også til rette med arbeidsgiversidens utsagn om at Fellesforbundets dokumentasjon av sosial dumping var utdatert fordi den var fra 2005/06.

I dag kom det fram at den faktisk ble oppdatert mens Tariffnemnda hadde saken på bordet. Den var altså i høyeste grad dagsaktuell.

– Verftenes informasjon, i den grad de var villige til å gi den til Tariffnemnda, bidrar i høyeste grad til å understøtte Fellesforbundets dokumentasjon av betydelig underbetaling, poengterte LO-advokat Håkon Angell som er partshjelper for regjeringsadvokatene, sammen med Fellesforbundets advokat Einar Stueland.

– Systematisk underbetaling

– Den er altså svært så tidsriktig når allmenngjøring begjæres. Og den blir ikke mindre tidsriktig, uansett hvor mange ganger verftene gjentar det motsatte, understreket Angell og fortsatte:

– Det var altså en fyldigstgjørende dokumentasjon av systematisk underbetaling av utenlandske arbeidere, særlig ved Aker Yards-verftene.

– Med denne massive dokumentasjonen blir saksøkernes kvantitetskrav (krav om mer dokumentasjon) bare teoretisk, understreket Håkon Angell.

Manglende oversikt - eller desinteresse?

Det viste seg også at verftene ikke hadde oversikt over hva deres underleverandører betalte sine ansatte. Om det var fordi de ikke var interessert i den, eller bare manglet den, ble ikke klart.

Derimot er det et faktum at verftene er underlagt den såkalte påse-plikten som gir verftene et ansvar for å sørge for at underleverandørene gir sine ansatte ryddige lønns- og arbeidsvilkår.

Billigkjøp av arbeidskraft

At verftene må ha betalt de utenlandske arbeidere betydelig mindre enn norsk minstelønn viser en pressemelding på NHOs egne nettsider, mener regjeringsadvokat Anne Cathrine Haug.

Da NHO varslet søksmålet mot Staten og Tariffnemnda 9. februar i år, skrev Sigrun Vågeng, daværende direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, at "verftenes kostnader øker sterkt som følge av Tariffnemndas vedtak om allmenngjøring av tariffavtalene for skips- og verftsindustrien".

Leverte regnestykket selv

Nederst i meldingen leverer Vågeng selv regnestykket:

"Kostnaden for innleid arbeidskraft har tidligere vært om lag 234 kroner i timen. Med vedtaket... vil timekostnaden beløpe seg til anslagsvis 312 kroner." Kostnaden betyr i denne sammenheng det verftene ble fakturert med av underleverandørene sine.

Smertegrense: 300 kroner

timen

Ifølge norske bemanningsselskap er en fakturapris på 300 kroner per time "smertegrensen" for hva de "må" ha for å gå i null ved utleie av en ufaglært arbeider - hvis den lovpålagte minstelønna skal følges.

Hvis altså en fakturapris på 312 kroner timen må til for at en ufaglært arbeider får den lovfeste minstelønna på 120,90 kroner timen, betyr 234 kroner i fakturapris for verftene at arbeiderne gjennomsnittlig kun kan ha fått 90 kroner i timen, poengterte Anne Cathrine Haug.

– Selv verftene peker her altså på at de utenlandske arbeiderne har langt dårligere vilkår enn de norske, sa hun.

– Ikke forutinntatt

Både Haug og kollega Pål Erik Wennerås motbeviste saksøkernes påstand om at Tariffnemnda var forutinntatt da begjæringen kom på bordet.

– Det finnes ingen holdepunkter i den fremlagte dokumentasjonen som beviser at Tariffnemnda har vært forutinntatt, sa de to og leste opp brev og e-mail hvor nemndleder Ellen Mos gjentatte ganger gjør nemndmedlemmene oppmerksom på at "flertallet ennå ikke har konkludert med om det blir allmenngjøring eller ikke".

–

Innsyn var ikke avgjørende

Anne Cathrine Haug tok også opp verftsadvokatenes kritikk av at Tariffnemnda delvis hadde nektet Norsk Industri innsyn i underliggende dokumentasjon som timelister, lønnsslipp osv (med henvisning til løfte om beskyttelse og anonymitet).

– Innsyn i underliggende dokumentasjon, eller ikke, var ikke avgjørende for selve vedtaket om allmenngjøring, poengterte hun.

Merkelig om taushetsplikt

– Har partenes representanter i Tariffnemnda taushetsplikt, ville tingrettsdommer Hugo Abelseth vite, tydeligvis med tanke på det NHO-advokat Kurt Weltzien hadde sagt på tirsdag, nemlig at NHOs representant ikke hadde gitt videre informasjon hun satt på til Norsk Industri og verftene.

– Taushetsplikten gjelder ikke overfor egen oppdragsgiver. Noe annet ville jo være merkelig. Dette er jo ikke et personlig verv, svarte regjeringsadvokaten.

– Så jeg kan ikke forstå at Nina Melsoms påstand om at hun ikke hadde anledning til å drøfte saken med sin organisasjon kan være korrekt, sa Anne Cathrine Haug.

Red. anm.: Verftene er organisert i Norsk Industri som igjen er NHOs største landsforening. Og nevnte Melsom var altså NHOs representant i Tariffnemnda.

ESAs avgjørelse

Regjeringsadvokat Pål Erik Wennerås tok for seg EU-rett for å imøtegå verftsadvokat Weltziens påstand fra tirsdag om at "Tariffnemnda holdt på med sitt, mens EU-rett var noe man drev med helt andre steder".

Wennerås trakk fram avgjørelsen til ESA, EFTAs kontrollorgan, etter at NHO-foreningen Norsk Teknologi hadde klaget inn den norske allmenngjøringsordningen. Klagen ble avvist. Det skjedde 15. juli i år.

ESA konkluderte med følgende:

– Den ga tilslutning til bransjeviser variasjoner på minstelønn (som ved verftene, på bygg, syv petrokjemiske landanlegg og snart i grønn sektor).

– Minstelønnsnivået kan fastsettes nasjonalt.

– Det vil si, begge påstandene til saksøkerne blir tilbakevist av ESA, poengterte regjeringsadvokaten og fortsatte med å liste opp:

– Tariffnemndas definisjon av arbeidstid (tariffestede 37,5 timer i uken istedenfor arbeidsmiljølovens 40 timer) er i samsvar med EU-direktiv.

– Allmenngjøring sikrer utenlandske arbeidere sammenlignbare lønns- og arbeidsvilkår, og er altså "rettmessig for å gi sosial beskyttelse og hindre urettferdig konkurranse".

– ESA gir svar

– ESAs avgjørelse løser mange av spørsmålene i vår (retts)sak, konkluderte Pål Erik Wennerås.

– Jeg konstaterer at det er grunnleggende uenighet om materiell EU-rett mellom partene.

– Den første rettsuken avsluttes i morgen med forklaringer fra partsrepresentantene Stein Lier Hansen (adm. dir. Norsk Industri), verftsdirektørene Magne Gurskevik (Kleven Verft), Hans Børre Fiskå (Ulstein Verft), Rune Arnøy (Bergen Group) og Per Starheim (Aibel Haugesund). Dessuten skal NHOs tidligere representant i Tariffnemnda, Nina Melsom, og nemndas leder Ellen Mo avgi vitneforklaring - hvis tiden strekker til.