Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

Anette Hobæk Ravnsborg

ahr@lomedia.no

Regjeringens høringsdokument er på 60 sider tar ikke stilling til om datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Likevel legges en god del premisser allerede, blant annet legges blant annet ideen om et sentralt statlig dataregister død.

Kritisk tilsyn

Datatilsynet har uttalt seg kritisk til direktivet. Der i gården mener de det vil gjøre det enkelt for potensielle ID-tyver å boltre seg. Med direktivet vil all informasjon om hvem du ringer til, hvor ofte og hvor lenge bli lagret. Med e-post vil også tid, sted, avsender og mottakers IP-adresser lagres. Datatilsynet er redd for at sikkerheten ikke vil bli god nok.

– Vi snakker om hundrevis av aktører som skal lagre disse dataene, men hvor ikke alle er like seriøse, uttaler informasjonsdirektør i datatilsynet, Ove Skåra.

Nei og atter nei

Forbundsleder i EL & IT Forbundet Hans O. Felix er også negativ til innføringen av datalagringsdirektivet.

– Jeg mener det er stor risiko for at vi får et overvåkningssamfunn. Vi åpner for et system som kan misbrukes, om vi for eksempel får et annet politisk regime, sier han.

Felix har nå blitt med i styret av organisasjonen «Stopp datalagringsdirektivet» som består av ulike personer og organisasjoner som alle er mot at direktivet skal innføres i norsk lov. Forbundet har vært kritisk til direktivet helt siden det ble vedtatt i EU i 2006.

– Direktivet kom som et resultat av kampen mot terror og det som skjedde 11. september. Det er ment som et verktøy mot grov kriminalitet, men kan brukes til langt mer. Hvis all data- og telefontrafikk skal kunne lagres, er det fort gjort at noen snapper det opp og kikker deg i kortene. Det er også en risiko for at politiet kan misbruke det. Derfor jobber vi politisk for å hindre at vi skal få slike tilstander, sier Hans O. Felix.