JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mer tid til etterutdanning

I LO hilses Ap-politikeres engasjement for etter- og videreutdanning velkommen. Men det blir neppe noe sentralt tema i årets tariffoppgjør. NHO blokkerer for et trepartssamarbeid på dette feltet.

– Kravet om reform for etter- og videreutdanning (EVU) ligger fast, sist bekreftet av LO-kongressen i fjor, men LO vil neppe kreve aktiv deltakelse fra arbeidsgiverne ved denne korsvei, sier Benedikte Sterner i LOs samfunnspolitiske avdeling. Hun viser til at NHO ved tidligere forhandlinger blankt har avvist treparts-samarbeid om EVU. Ut fra vedtak i forbundene er det stor sannsynlighet for at LOs representantskap 23. februar vil vedta at kommende tariffoppgjør vil skje forbundsvist. Dagsorden for LOs representantskapsmøte 23. februar

Sentrale Arbeiderparti-politikere som Anette Trettebergstuen og Steinar Gullvåg vil iverksette et eget rådslagingsarbeid gjennom egen internettportal i regi av Arbeiderpartiet og ser for seg en trepartsavtale mellom staten og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

LES OGSÅ: Intervju med Trettebergstuen og Gullvåg her

Kjente toner for LO

– Dette er kjente toner for LO. LO-leder Roar Flåthen er sterkt opptatt av å få avklart de siste spørsmålene i kompetansereformen, og LO-kongressen i mai i fjor tok inn et eget kapittel om utdanning i sitt handlingsprogram, sier Benedikte Sterner. Hun viser til kapittel 10 om livslang læring. Der heter det blant annet:

”For å motvirke langtidsledighet og fremme aktivering av arbeidsledige mener LO at alle arbeidssøkende må få tilbud om kompetansehevende tiltak. Opplæring gjennom det ordinære utdanningssystemet eller studieforbund skal ikke utelukke en arbeidssøker fra arbeidsledighetstrygd”.

LES MER:Her finner du LOs handlingsprogram og kapitlet om livslang læring

NHO uten interesse?

–Spørsmålet om en trepartsmodell var sist oppe under tariffrevisjonen mellom LO og NHO 2006, da Fellesforbundet inviterte NHO til å sende et felles brev til regjeringen om felles løft for videre- og etterutdanning. Arbeidsgiversiden var ikke interessert og mente at kompetanseheving primært var en oppgave for bedriftene. NHO har kategorisk avslått LOs forsøk på å bygge opp et EVU-fond.

– Men er det like lett å ri kjepphester i nedgangstider?

– Så vidt jeg vet har NHO ikke endret sin holdning til akkurat dette spørsmålet. Derimot har myndighetene myket opp bestemmelsen om permittertes rett til opplæring uten tap av dagpenger. Det er ikke snakk om store endringen, og den er i tillegg gjenstand for skjønn og dermed slå ulikt ut. Da et permittert LO-medlem tok kurs for å perfeksjonere seg, mistet han retten til dagpenger fordi kurset var lagt til en hverdag i uka i tillegg til helgesamlinger. Dermed ble vedkommende ansett til å være under utdanning og fratatt dagpengene. Dette er en skjevhet som LO nå arbeider for å rette opp.

Kravet ikke lagt på is

– Er spørsmålet om etter- og videreutdanning egentlig lagt på is?

– Overhode ikke. Uten å uttale meg på vegne av LO antar jeg at LO vil støtte alle gode forslag som kan frembringe de gode verktøyene som trengs for å nå målene LO har satt seg. LO arbeider akkurat nå med spørsmålet om å etablere et nasjonalt kompetansesenter. Dette vil være et overordnet organ, der de tre partene i arbeidslivet vil møtes, sier Benedikte Sterner.

Stortingsmelding nr. 44 – Utdanningslinja, er nå til behandling i Stortinget. Det er innkalt til høring om meldingen 4. februar. Stortingsmelding nr. 44 - Utdanningslinja

Utvalg på jobben

– EL & IT Forbundet har gått gjennom de ulike formuleringene i overenskomstene om etter- og videreutdanning for å finne fram til en felles standard om EVU, sier avdelingsleder Tove Johansen i utviklingsavdelingen.

– Vi har stanset opp ved en bestemmelse om å etablere et partssammensatt opplæringsutvalg på bedriften, rett og slett for å skape en felles arena for å diskutere behovet for opplæring og kompetanseheving. Vi gjør dette for å understreke at EVU-arbeidet ikke er noe man gjør mellom alt annet og i roligere perioder, men har under konstant overvåking.

Vi har også nedfelt i vårt handlingsprogram at alle bedriftene skal ha et opplæringsprogram. Vi mener at etter- og videreutdanning er en rettighet som alle har. Dette betyr at adgangen til kunnskap ikke bare gjelder dem som fra før av er mest skodd og som har hatt lettest adgang til fri og økonomisk støtte, men er en rettighet for alle.

Forbundets engasjement og behovet for påfyll av kunnskap medfører at våre tillitsvalgte må regne med å bruke mer tid på disse oppgavene.

To parter i England

– Hvor langt kan LO komme uten NHO som aktiv medspiller?

– NHO ønsker 100 prosents styringsrett. I England er det inngått avtale mellom statlige myndigheter og fagorganisasjonen, der bedrifter yter støtte. Den modellen kan også vi bruke hvis NHO ikke vil være med.

I mellomtiden tar vi mot all støtte og sympati. Det er flott at Arbeiderparti-politikerne Anette Trettebergstuen og Steinar Gullvåg engasjerer seg og krever reform for etterutdanning. Vi vet at også SV har et engasjement. Alle gode krefter må arbeide sammen for å finne egnede modeller som gir en slik reform det gode innhold, sier Tove Johansen i El og IT Forbundet.

Temaet ble satt på dagsorden av LO-kongressen i 1993.

Etter- og videreutdanningsreformen kom til å prege flere tariffoppgjør på 1990-tallet, i tillegg til at det ble gjennomført en offentlig utredning og laget en stortingsmelding om temaet.

Ved tariffoppgjøret i 1998 ble LO og NHO enige om en handlingsplan. Sentrale elementer i denne var å få lovfestet retten til permisjon for etter- og videreutdanning, sikre voksne som ikke har fullført grunnskole/videregående skole en ny sjanse og få på plass et system for å dokumentere folks realkompetanse.

Reformen er aldri blitt helt fullført. Fortsatt mangler en fullgod finansiering av livsopphold mens man gjennomfører etter- og videreutdanning. LO forsøkte å presse fram en løsning under tariffoppgjøret i 2000, men lyktes ikke.

Annonse
Annonse

Temaet ble satt på dagsorden av LO-kongressen i 1993.

Etter- og videreutdanningsreformen kom til å prege flere tariffoppgjør på 1990-tallet, i tillegg til at det ble gjennomført en offentlig utredning og laget en stortingsmelding om temaet.

Ved tariffoppgjøret i 1998 ble LO og NHO enige om en handlingsplan. Sentrale elementer i denne var å få lovfestet retten til permisjon for etter- og videreutdanning, sikre voksne som ikke har fullført grunnskole/videregående skole en ny sjanse og få på plass et system for å dokumentere folks realkompetanse.

Reformen er aldri blitt helt fullført. Fortsatt mangler en fullgod finansiering av livsopphold mens man gjennomfører etter- og videreutdanning. LO forsøkte å presse fram en løsning under tariffoppgjøret i 2000, men lyktes ikke.