Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

– Dette gjelder muligens bedrifter i de deler av arbeidslivet der utstøtingen har vært veldig stor, og hvor de ansatte har opplevd den ene nedbemanningen etter den andre, sier Sundnes til LO-Aktuelt.

I en artikkel om IA-arbeidet i forrige utgave av LO-aktuelt kom det fram at ikke alle opplever å ha fagforeningene på sin side når de forsøker å få bedrifter til å etablere praksisplasser for trygdede.

Jobbkonsulent Tom Arild Valaker i attføringsbedriften Norasonde sier han har hatt problemer med å slippe til i bedrifter innen lager, gods, transport og jernbane, der fagorganisasjonene tradisjonelt står sterkt.

Flere av disse bransjene har vært gjennom store omstillinger og nedbemanninger de siste årene.

– Ikke lett

– Det er en veldig vanskelig øvelse å skulle inkludere flest mulig når folk står i fare for å miste jobbene sine eller når de står overfor store omstillingsprosesser. De tillitsvalgtes fokus er på de som allerede er inne, og slik må det nødvendigvis være, sier Sundnes.

Hun understreker at det er vanskelig å vite noe om bakgrunnen for de tillitsvalgtes holdninger når hun ikke vet hvilke bedrifter det er snakk om, men hun har vanskelig for å tro at de tillitsvalgte er imot inkludering.

– Jeg tolker ikke dette som vrangvilje, men som en reell bekymring for de arbeidsplassene man allerede har, sier Sundnes og påpeker at delmål to i IA-avtalen både handler om å inkludere flere og å beholde folk som risikerer å falle ut.

– Og vi har klart det ene: å dempe utstøtingstakten, fremholder hun.

Mest på sykefravær

Etter at IA-avtalen ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet i 2001, har mesteparten av oppmerksomheten vært rettet mot å få ned sykefraværet. Enkelte bedrifter har til og med sagt nei til å inkludere folk utenfra fordi de ville konsentrere seg om å nå sykefraværsmålene.

Dette var en villet politikk som alle parter var enige om, ifølge Trine Lise Sundnes.

– For å få opp volumet på IA-avtalen, var det greit at bedriftene satte opp lokale avtaler der det var akseptert at virksomhetene kun satte opp mål for sykefraværet. Da avtalen ble reforhandlet i 2005, ble det besluttet at de tre delmålene skulle være likeverdige, men vi satte ikke krav om at samarbeidsavtalene og virksomhetsmålene skulle fornyes. I etterpåklokskapens lys burde avtalene vært reforhandlet, sier Sundnes.

Hun understreker at LO i denne runden av IA-forhandlingene er opptatt av at bedriftene skal ta en ny gjennomgang av samarbeidsavtalene.

Etterlyser penger

Men inkluderingsarbeidet er ikke bare avhengig av mer velvilje blant arbeidsgivere og ansatte. Flere tillitsvalgte i Nav mener også at det trengs mer ressurser til oppfølging, noe arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har varslet at de neppe får. Trine Lise Sundnes ønsker ikke å kommentere Bjurstrøms uttalelse.

– Det ville vært ufint å kommentere dette når vi sitter midt i forhandlinger om en ny IA-avtale, sier hun.

Sundnes vil heller ikke si noe om kritikken som Høyre har rettet mot regjeringen i forbindelse med at den har kuttet i bevilgningene til arbeidsrettet rehabilitering. Kritikken kommer samtidig med at ferske Nav-tall viser at 98 000 personer nå er registrert med nedsatt arbeidsevne, flere enn noensinne tidligere. Bare litt over halvparten av disse har et tilbud i dag, opplyser direktør i NHOs attføringsbedrifter Johan-Martin Leikvoll til ANB.

Han mener at tallene viser at det er stort behov for mer trøkk i attførings- og inkluderingsarbeidet.