Hermann Möhring, Magasinett.org

Skau sikter til arbeidsgiveres mange "kreative" løsninger for å snyte arbeiderne for den lønna og de andre godene som ligger i både allmenngjøringsvedtakene og tariffavtalene for blant annet byggeplassene og verfts- og skipsbransjen.

"Ansettes" lokalt

Det er blitt et sterkt økende problem at utsendte, utenlandske arbeidstakere "ansettes" lokalt på det stedet de utfører jobben for oppdragsgiveren - slik at arbeidsgiveren slipper å betale dem det såkalte utenbystillegget (20 prosent av lønna) og utgiftene for reise, kost og losji - slik som allmenngjøringsforskriften forlanger. Dette gjøres ved hjelp av kunstige selskapskonstruksjoner, sier Skau som har ansvaret for forbundets arbeid mot sosial dumping.

Får ikke oppdrag uten kreativitet

– Vi får inn stadig flere meldinger fra hele landet om at det foregår en systematisk omlegging av måten bemanningsfirmaene organiserer seg for å unngå betalingsbestemmelsene som ligger i den lovfestede allmenngjøringsforskriften. Mange underleverandører hevder at det ikke er mulig å få oppdrag hvis man følger avtalen og forskriften på dette punktet Fellesforbundet kan ikke sitte stille og se på dette, sier Per Skau til Magasinet for fagorganisertes nettavis, magasinett.org.

– Gjeninnfører sosial dumping!

– Omfanget er så stort at det langt på vei undergraver hele allmenngjøringen. NHO og Norsk Industri forsvarte en slik tankegang i verftenes rettssak og nå i ankesaken til Norwegian Service Team Baltija (NSTB).

– Dette finner vi oss ikke i. Disse kreative løsningene fører til at arbeidernes faktiske timelønn "reguleres ned" til sosial dumping-nivå. Denne måten å tilpasse seg regelverket på, betyr at arbeidsgiverne gjeninnfører sosial dumping til det omfanget vi opplevde før Tariffnemnda vedtok allmenngjøring av norske lønns- og arbeidsvilkår, tordner Per Skau.

–

Kan stoppe uvesenet

Han oppfordrer derfor Fellesforbundets tillitsvalgte over hele landet til å sette ned foten overfor bemanningsfirmaer og underleverandører. For de tillitsvalgte har faktisk effektive virkemidler for å kunne stanse den type omgåelser av en lovforskrift. Men da må de bruke verktøyet de har, oppfordrer han.

– De tillitsvalgte har muligheter til det. Når det gjelder bemanningsforetak så ligger det i Arbeidsmiljølovens § 14-12 at de tillitsvalgte kan motsette seg å bruke uønskede innleiefirmaer. Også i Hovedavtalen og i overenskomstene finnes det bestemmelser som gir dem stor innflytelse på hvilke underleverandører arbeidsgiveren deres bruker, påpeker Per Skau.

– Si nei!

– Det er viktig at vi opptrer samlet, for presset på de tillitsvalgte ute er stort i disse krisetider, minner han om og ber de tillitsvalgte om å være årvåkne, også overfor virksomheter som så langt er blitt oppfattet som seriøse.

– Først og fremst må vi si nei til å bruke underleverandører som opptrer på denne måten. Selv om de hevder at det ”er i henhold til lovverket”, så er det langt fra sikkert at det er det. I tillegg er det moralsk forkastelig å utnytte utenlandske arbeidstakere på denne måten, fortsetter Fellesforbundets sekretær.

Hvordan gjør de det?

Ifølge Per Skau har bemanningsleverandørene funnet fram til ulike "løsninger" som på papiret oppfyller kravene som ligger i allmenngjøringsforskriften, men som definitivt ikke gjør det i virkeligheten.

– Den mest åpenbare omgåelsen er at utenlandske bemanningsforetak ansetter folk med arbeidssted hos oppdragsgiver. Så kaller man det 'inntatt på stedet' og hevder at arbeiderne da ikke er forpliktet til å betale dem for reise, kost og losji, samt tariffens og forskriftens utenbystillegg på 20%, forteller Skau.

På papiret står det at arbeiderne får disse tillegg, og på et annet at utgiftene blir trukket fra deres minstelønn. Med dette får de langt mindre enn det som allmenngjøringen skulle sikre dem, understreker Fellesforbundets mann.

Reise, kost og losji trekkes fra lønna

Som et konkret eksempel trekker han nettopp fram det litauiske datterselskapet til Haugesund-baserte Norwegian Service Industri, nemlig NSTB Baltija UAB, som Magasinet for fagorganiserte har fulgt og skrevet om i en lengere periode. Vilnius-firmaet gikk til sak mot Arbeidstilsynets pålegg om norske lønns- og arbeidsvilkår og tapte i Oslo tingrett, men har anket dommen.

Hos NSTB fikk de utsendte, litauiske arbeiderne en ansettelseskontrakt hvor Haugesund sto oppført som arbeidssted. På papiret fikk de en lønn tilsvarende den i allmenngjøringsforskriften, men så ble de trukket for reise, kost og losji.

– Dermed fikk arbeidstakerne mye lavere lønn enn den lovfestede minstelønna. Hva var det tingsretten skrev i dommen? 'Da blir det for lett å omgå allmenngjøringen, og den vil miste sin effekt', fremholder Per Skau.

Veldig mange adresser

Men selskapenes kreativitet stopper ikke der. Skau forteller videre om et norsk selskap organiserer seg med en virksomhet gjennom ett organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret, men at det har adresse på hvert sted det utfører oppdrag.

– Så blir de utenlandske arbeidstakerne ansatt i den virksomheten, og dermed så får de ikke dekket utgiftene sine for reise, kost og losji, og det nevnte utenbystillegget. Skal arbeiderne brukes flere steder, blir de sagt opp på det stedet de er ferdige med jobben for så å bli tilbudt ny jobb på det neste stedet, forklarer Fellesforbundets sekretær.

En stor bemanningsbedrift som er inne hos de fleste norske verftene har nettopp valgt en slik løsning. Resultatet er at arbeidstakerne, i dette tilfellet polske, får 20% lavere lønn enn de burde hatt. Alternativet er at de mister jobben, sier Per Skau.