Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

Mens kvinner i Afghanistan kjemper for at døtrene deres skal få gå på skolen uten å risikere å få syre kastet i ansiktet, er likelønn en av de viktigste politiske sakene i Norge.

– Det viktigste perspektivet i kvinnekampen er solidaritet uansett hvilken situasjon man befinner seg i. Skraper man på overflaten, er det også store forskjeller og hindringer for kvinner i Norge, sier høgskolelektor og forfatter Nazneen Khan-Østrem til FriFagbevegelse.no

Hun mener at de største forskjellene i Norge har sammenheng med klasser, og at det er viktig at også kvinnene som er nederst på rangstien får mulighet til å ta en utdannelse og klatre oppover.

– Det er ikke noe glansbilde i Norge, samtidig som det finnes mange kvinner som lever ekstremt privilegerte liv. De bør verken glemme kvinnene som har nærmest slavelignende jobber i Norge eller kvinnenes situasjon i Afghanistan, mener Khan-Østrem, som er oppvokst i Norge og Storbritannia, født i Kenya med slektsrøtter i Afghanistan.

Likelønn

– Vi må kjempe for lik lønn for likt arbeid. I vårt firma får du mer lønn hvis du har baller, sier en kvinnelig kantinearbeider i Oslo. Å stå fram med navn vil hun ikke, det ville skapt for mye rabalder. Men at hennes mannlige kolleger stort sett har mer i lønn, det er noe alle vet, mener hun.

Det er likelønn som trolig vil få aller størst oppmerksomhet under årets kvinnedag i Norge. LO har blant annet trykket opp et stort antall kort med slagordet «Ei lønn å leve av!» som skal deles ut av LO-medlemmer over hele landet i løpet av mandagen.

Likelønn er også med sikkerhet ett av temaene i talen som LOs nestleder Gerd Kristiansen skal holde på Youngstorvet mandag kveld i forbindelse med 8. mars-arrangementet i Oslo.

Historisk omveltning

Kvinners kamp for bedre lønn- og arbeidsforhold, samt for stemmerett, var også utgangspunktet da den internasjonale kvinnedagen ble stiftet i København i 1910.

Det skjedde i en tid da industrisamfunnet i Vesten gjennomgikk store omveltninger, befolkningsveksten var kraftig og det var stor blest om radikale ideologier.

Kvinner kastet seg inn i den kritiske samfunnsdebatten, og i 1908 marsjerte 15 000 kvinner i New York City med krav om kortere arbeidstid, bedre lønn og stemmerett. Året etter ble den første nasjonale kvinnedagen arrangert i USA.

– Underkuet

I 1910 tok den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin initiativ til en internasjonal kvinnedag da hun deltok på verdens første internasjonale kvinnekonferanse i Jagtvej 69 i København.

«Vi kvinner trenger også langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem,» lød Zetkins begrunnelse. Året etter ble dagen feiret i Østerrike, Danmark, Tyskland og Sveits. I Norge var kvinnene mer tilbakeholdne. De foretrakk å kjempe parallelt med mennene, dessuten var de nesten i mål med stemmeretten.

I 1975 ble 8. mars FNs internasjonale kvinnedag, og nå er 8. mars offisiell fridag i over 30 land, blant annet i Angola, Uganda, Kina, Vietnam, Hviterussland, Polen og Cuba.

Dagen har fått stadig større betydning for kvinner i utviklingsland, og solidaritet med kvinner fra ulike kulturer er et viktig aspekt når LO markerer kvinnedagen i Chat Noir sammen med blant annet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

«LO er for et flerkulturelt samfunn og støtter innvandrerkvinnene i deres krav til utdanning og arbeid. Det er viktig å stå sammen om 8. mars,» står det i en fersk LO-brosjyre.

Temaet for årets arrangement er «Likestilling og deltakelse», og blant talerne er likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysebakken og leder av kvinnepanelet Loveleen Rihel Brenna. Også dronning Sonja og en rekke kunstnere med minoritetsbakgrunn vil være til stede.

Kvinnedagen ble første gang vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908. den første markeringen ble holdt 28. februar 1909.