Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

5. mai skjer det en storveis markering på Norsk Telemuseum som de fleste i Oslo bør få med seg. På dagen 130 år etter at den første telefonlinjen i landet ble åpnet markerer museet hendelsen med en storslått utstilling.

– Det blir en lokalhistorisk vinkling på utstillingen siden vi har så mange flotte bilder fra Kristiania som det het den gangen. Og med at den første telefonlinjen gikk mellom Kristiania og Drammen så føler vi at det passer fint, smiler informasjonssjef Laila Andersen. Utstillingen legger vekt på lyd og bilder. De har fått skuespillere til å lese inn telefonsamtaler, og skal vise miniatyrmodeller for de tre viktigste sidene ved telefonens opprinnelse; Telefonsentralen, abonnenten og telemontøren.

– Til de 130 årene ønsker vi å fokusere på de morsomme historiene, bare dette med at folk ikke hadde troen på at telefonen ville slå gjennom, og at andre mente det var et skummelt apparat er jo artige sider som vi ønsker å presentere, sier Andersen.

Yrkeskvinner

Selv om mange trodde at telefonen ikke ville slå gjennom eller overleve på markedet åpnet innføringen av teknologien for nye yrker, blant annet telemontøren og de som sørget for spakene på telefonsentralen; Sentralborddamene, eller «telefonistinnene» som de ble kalt den gangen.

– Telefonsentralen ble døråpneren for flere kvinner å bli yrkesaktive. Og sentralen var arbeidsstedet for middelklassens kvinner. De mente det var under deres verdighet å organisere seg, og klagde aldri på lønna selv om de tjente en tredjedel av hva mennene gjorde. I 1880 var årslønna til kvinnene 73 kroner, sier Andersen. Det var flere klare regler for å være en telefonistinne. Hun kunne for eksempel ikke gifte seg. Gjorde hun det var det slutt på karrieren. Etter hvert ble sjefene litt mer lempeligere med regelverket, og godtok giftemål hvis frøkenen bare søkte om lov først.

– Vi har en historie om en dame som løp ut i lunsjen for å gifte seg, uten å ha søkt. Det ble stor oppstandelse og hun ble avskjediget på flekken etter på, ler Andersen. Likevel var telefonistinnene en pionergruppe innen kvinneyrker.

Viktig historie

Andersen mener det er en skatt ved telemuseet de nå får muligheten til å formidle til folk.

– Vi sitter på en mengde fotografier som vi aldri ellers får muligheten til å vise. Dette er viktige dokumentasjoner fra Oslos lokalhistorie ved siden av telefonens historie i hovedstaden, sier hun. Hun håper at utstillingen blir en suksess, og at mange kommer innom for å se den.

– Vi åpner som sagt dørene den 5. mai, og på den første offisielle dagen er det gratis å komme inn også. Jeg gleder meg veldig. Vi skal feire telefonen på en verdig måte, og håper å gjøre det sammen med mange, sier Andersen.