Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Dette var noe av det forsker i De Facto, Stein Stugu, snakket om på en konferanse i Oslo i dag med tema «kampen for faste arbeidsplasser». Fagforbundet, LO i Oslo og flere andre byer sto som arrangør. Stugus tema var EUs vikarbyrådirektiv, som han fryktet ville føre til en utvikling fra vondt til verre.

Vikarbyråene står for en begrenset del av de midlertidig ansatte i Norge. Ti prosent av arbeidsstokken er midlertidig ansatt, én prosent av arbeidsstyrken er rekruttert gjennom vikarbyråer. EU-gjennomsnittet er 1,8 prosent, men tendensen er økende. Ifølge et innlegg i siste utgave av LO-Aktuelt av Jonas Bals, ombud i Fellesforbundets avd. 603, Oslo Bygningsarbeiderforening, er et flertall av de nye jobbene som nå skapes i Europa, i bemanningsselskapene (Kilde: Financial Times).

EU-direktivet

Stein Stugu, tidligere konserntillitsvalgt i Orkla, mente EU-direktivet, som Stortinget får til behandling våren 2011, ville sikre vikarbyråene større legitimitet.

– Hvis Norge implementerer dette direktivet, skal både tariffavtaler og lovverk gjennomgås, sa Stugu, som fryktet konsekvensene. Med et slikt direktiv mente han NHO ville få et ekstra redskap i bruk av vikarbyråer.

De Facto har skrevet en rapport om saken, forfattet av Stugu sammen med Roar Eilertsen. Der heter det: «Direktivet utfordrer en av grunnpilarene i et anstendig arbeidsliv; retten til fast stilling og forutsigbare lønns- og ansettelsesvilkår».

Og videre: «Økt bruk av vikarbyråer og innleid arbeidskrafter er et stort problem for fagbevegelsen og den enkelte. Ikke bare fordi vikarbyråansatte ofte får lavere lønn enn de som er direkte ansatt i innleiebedriften, men også fordi vikarer i praksis har færre rettigheter i arbeidslivet og ofte får dårligere opplæring».

Direktivet sier at vikarbyråansatte i prinsippet skal ha samme lønns- og arbeidsforhold som i det vesentlige tilsvarer det faste har. Her er det noen reservasjoner, «i det vesentlige», og Stugu mente at sikringsbestemmelsene ikke er gode nok.

På kollisjonskurs med ILO

Det fins en ILO-konvensjon, nemlig 181, som legitimerer bruk av vikarbyråer. Denne er ikke implementert av Norge, og Stugu ga uttrykk for at paragraf 14.12 i Arbeidsmiljøloven (Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie) ikke er forenlig med denne ILO-konvensjonen, og at også EU-direktivet vil gjøre det umulig å videreføre paragraf 14.12 i Arbeidsmiljøloven.

Etter Stugus mening er det største problemet med bruk av vikarbyråer at det etableres en arbeidsgiver mellom den ansatte og oppdragsgiver.

– Det vanskeliggjør organisering og etablering av effektive tillitsvalgte, sa han.

Han viste til ISS og hotellene, der kjernevirksomhet nå skilles ut (outsources).

Forskeren listet opp flere mulige tiltak for å styrke arbeidstakerne i denne situasjonen:

– Vetorett for tillitsvalgte i innleiebedriften mot bruk av vikarbyråer.

– Økt bruk av allmenngjøring

– Utvidet innsynsrett for tillitsvalgte i innleiebedriften

– Forbud mot bruk av vikarbyråer i særlig utsatte bransjer

– Styrking av den offentlige autorisasjonsordningen

– Kollektiv rett til søksmål

I forhold til det siste punktet har det i praksis vist seg nesten umulig at enkeltindivider går til søksmål. Det man vil, er at fagforeninger skal kunne gå til søksmål på vegne av de mange.

NHO Service

Even Hagelien i NHO Service mente bemanningsbransjen er et positivt bidrag til et fleksibelt næringsliv, og at den fungerer som en inngangsbillett til arbeidslivet.

– Seriøse bemanningsbedrifter har samfunnsverdi, sa han, og la til at noen var useriøse og at han ville ha dem vekk.

Hagelien ga uttrykk for at EU-direktivet sikrer de ansattes rettigheter, og trodde dette direktivet var bedre enn regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping for å skape ryddige arbeidsforhold. Han mente at EU-direktivet ikke burde undergrave rommet for hva som kan avtales i tariffavtaler.

– Partssamarbeidet i arbeidslivet er et viktig fundament i Norge, understreket Even Hagelien.