Vikarbruken eksploderer
I 1993 var det 5.000 sysselsatte i vikårbyråene. I 2007 var tallet 40.000. Fagbevegelsen frykter et arbeidsliv med utrygge ansettelsesforhold stadig flere midlertidig ansatte.
stig.christensen@lomedia.no
Dette var noe av det forsker i De Facto, Stein Stugu, snakket om på en konferanse i Oslo i dag med tema «kampen for faste arbeidsplasser». Fagforbundet, LO i Oslo og flere andre byer sto som arrangør. Stugus tema var EUs vikarbyrådirektiv, som han fryktet ville føre til en utvikling fra vondt til verre.
Vikarbyråene står for en begrenset del av de midlertidig ansatte i Norge. Ti prosent av arbeidsstokken er midlertidig ansatt, én prosent av arbeidsstyrken er rekruttert gjennom vikarbyråer. EU-gjennomsnittet er 1,8 prosent, men tendensen er økende. Ifølge et innlegg i siste utgave av LO-Aktuelt av Jonas Bals, ombud i Fellesforbundets avd. 603, Oslo Bygningsarbeiderforening, er et flertall av de nye jobbene som nå skapes i Europa, i bemanningsselskapene (Kilde: Financial Times).
EU-direktivet
Stein Stugu, tidligere konserntillitsvalgt i Orkla, mente EU-direktivet, som Stortinget får til behandling våren 2011, ville sikre vikarbyråene større legitimitet.
– Hvis Norge implementerer dette direktivet, skal både tariffavtaler og lovverk gjennomgås, sa Stugu, som fryktet konsekvensene. Med et slikt direktiv mente han NHO ville få et ekstra redskap i bruk av vikarbyråer.
De Facto har skrevet en rapport om saken, forfattet av Stugu sammen med Roar Eilertsen. Der heter det: «Direktivet utfordrer en av grunnpilarene i et anstendig arbeidsliv; retten til fast stilling og forutsigbare lønns- og ansettelsesvilkår».
Og videre: «Økt bruk av vikarbyråer og innleid arbeidskrafter er et stort problem for fagbevegelsen og den enkelte. Ikke bare fordi vikarbyråansatte ofte får lavere lønn enn de som er direkte ansatt i innleiebedriften, men også fordi vikarer i praksis har færre rettigheter i arbeidslivet og ofte får dårligere opplæring».
Direktivet sier at vikarbyråansatte i prinsippet skal ha samme lønns- og arbeidsforhold som i det vesentlige tilsvarer det faste har. Her er det noen reservasjoner, «i det vesentlige», og Stugu mente at sikringsbestemmelsene ikke er gode nok.
På kollisjonskurs med ILO
Det fins en ILO-konvensjon, nemlig 181, som legitimerer bruk av vikarbyråer. Denne er ikke implementert av Norge, og Stugu ga uttrykk for at paragraf 14.12 i Arbeidsmiljøloven (Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie) ikke er forenlig med denne ILO-konvensjonen, og at også EU-direktivet vil gjøre det umulig å videreføre paragraf 14.12 i Arbeidsmiljøloven.
Etter Stugus mening er det største problemet med bruk av vikarbyråer at det etableres en arbeidsgiver mellom den ansatte og oppdragsgiver.
– Det vanskeliggjør organisering og etablering av effektive tillitsvalgte, sa han.
Han viste til ISS og hotellene, der kjernevirksomhet nå skilles ut (outsources).
Forskeren listet opp flere mulige tiltak for å styrke arbeidstakerne i denne situasjonen:
– Vetorett for tillitsvalgte i innleiebedriften mot bruk av vikarbyråer.
– Økt bruk av allmenngjøring
– Utvidet innsynsrett for tillitsvalgte i innleiebedriften
– Forbud mot bruk av vikarbyråer i særlig utsatte bransjer
– Styrking av den offentlige autorisasjonsordningen
– Kollektiv rett til søksmål
I forhold til det siste punktet har det i praksis vist seg nesten umulig at enkeltindivider går til søksmål. Det man vil, er at fagforeninger skal kunne gå til søksmål på vegne av de mange.
NHO Service
Even Hagelien i NHO Service mente bemanningsbransjen er et positivt bidrag til et fleksibelt næringsliv, og at den fungerer som en inngangsbillett til arbeidslivet.
– Seriøse bemanningsbedrifter har samfunnsverdi, sa han, og la til at noen var useriøse og at han ville ha dem vekk.
Hagelien ga uttrykk for at EU-direktivet sikrer de ansattes rettigheter, og trodde dette direktivet var bedre enn regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping for å skape ryddige arbeidsforhold. Han mente at EU-direktivet ikke burde undergrave rommet for hva som kan avtales i tariffavtaler.
– Partssamarbeidet i arbeidslivet er et viktig fundament i Norge, understreket Even Hagelien.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin