Odd Arne Olafsen

Bak denne beslutningen ligger en lang prosess og erkjennelsen av at konkurser og utflagginger i bransjen har gitt medlemsnedgang med påfølgende økonomiske utfordringer.

Helt siden 1999 har forbundets egen organisasjon drøftet framtida, først gjennom samlokalisering med fire forbund som det ikke ble noe av. Etter at Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund slo seg sammen med Nopef til Industri Energi, har også Treindustriarbeiderforbundet nå forhandlet seg fram til en avtale med IE.

NTAFs leder og nestleder er for lengst i gang med å informere foreninger og klubber landet rundt om resultatene av avtaleforslaget mellom forbundet og IndustriEnergi (IE) om en sammenslåing fra 2009.

– Vi blir godt mottatt over alt og hører ikke om noen særlig skepsis til forslaget, selv om skeptikerne helt sikkert finnes der. Men nettopp for å møte eventuell skepsis er det viktig for oss å bruke nødvendig tid på å informere, forklare og svare på spørsmål, sier Ole-Kristian Paulsen til Trearbeideren.

Han mener det er helt nødvendig å forholde seg til virkeligheten.

Best for medlemmene

– Vi har vært et veldrevet forbund i mer enn 100 år, men etter hvert har det blitt for få medlemmer i forbundet til at en så positiv virksomhet kan fortsette på egne bein. Vi frykter først og fremst at vi skal komme i en situasjon der vi må komme finne fram til kuttforslag. Den situasjonen vil vi ikke havne i. Det er medlemmene i forbundet ikke tjent med på noen som helst måte, sier Paulsen.

Informasjonsrundene til tillitsvalgte og medlemmer lokalt innebærer at de to landsmøtevalgte i ledelsen skal prøve å besøke alle klubber og foreninger før jul. Det gir en ganske hektisk reisevirksomhet for begge to.

Må se virkeligheten

– Vår utfordring er å kommunisere godt nok om hva som ligger foran oss. Vi prøver å presentere virkeligheten på en skikkelig måte. En del spørsmål møter vi på veien, men de avklarer vi der og da. Det gjelder først og fremst spørsmål om kontingenten, om forbundsnærheten slik de opplever den i dag og hvordan det skal gå med oppfølgingen av saker slik de er vant til å ha det, sier Paulsen.

Forbundsstyret har gått inn for avtalen om sammenslåingen og fremmer følgelig forslaget på neste års landsmøte.

Flere ressurser

– Avtaleforslaget er blitt møtte med litt sunn skepsis i landsstyret, men alt i alt går NTAFs valgte representanter inn for å få gjennomført en svært god avtale som dagens NTAF vil ha stor nytte av framover. Ikke minst gjelder det tilførsel av flere ressurser til å drive aktiv næringspolitikk. På dette området er avtalen et funn for oss. Når det gjelder å sikre møbelbransjen og få den til å vokse enda mer, trenger vi sterk ryggdekning. Det får vi i et større forbund. De øvrige ressursene vi kan spille på i et sammenslått forbund gir en enda større helhet i det vi driver med i dag, fastslår Paulsen.

Før forhandlingene med IndustriEnergi startet, lå den framforhandlede avtalen med tidligere Kjemisk forbund på bordet. Den har lagt mye av grunnlaget for avtalen med IE.

Med dyktighet på lasset

– Forhandlingene med IndustriEnergi opplevdes som veldig positive. De har helt sikkert sett at vi fra NTAFs side også drar med oss dyktighet på viktige områder, som for eksempel kompetanseutviklingsprosjekter, som også IE vil ha nytte av, sier Paulsen.

Målet med sammenslåing er å styrke møbelbransjen og medlemmene i denne for å møte de utfordringene som venter på veien.

– Men, helt klart – verden vil bli annerledes etter en sammenslåing, men først og fremst på en positiv måte. Når det er sagt – det er landsmøtet neste år som eventuelt tar beslutningen. Vi har lagt til rette for debatten og beslutningsgrunnlaget. Går det mot sammenslåing, vil vi for øvrig bli det tredje største bransjeområdet i IndustriEnergi, slutter Paulsen.