Av Terje I. Olsson

Det er var en av hovedkonklusjonene da den tyske landsorganisasjonen DGB avholdt en bredt anlagt «kapitalismekongress» i Berlin torsdag. Kongressen fant sted i det store kongressenteret på Alexanderplatz, og i jernbanens stasjonshall like ved, hadde nærings- og økonomidepartementet hengt opp kjempemessige skryteplakater om det økonomiske oppsvinget i Tyskland. Så optimistisk var stemningen på ingen måte blant de fagorganiserte på kongressen.

Liberaliseringen av arbeidsmarkedet i Tyskland har ført til en voldsom økning av lavtlønnssektoren, og omfatter ifølge DGB nå 21 prosent av lønnsmottakerne. I 2008 hadde 6,55 millioner ansatte en lønn som ligger under lavtlønnsgrensen. Det er 2,3 millioner ansatte flere enn ti år tidligere.

Full jobb og sosialtrygd

At utviklingen på arbeidsmarkedet i Tyskland har gått i feil retning illustreres av det faktum at 1,24 millioner lønnsmottakere tjener så dårlig at de er berettiget til sosialtrygd. 324.000 av disse jobber i heltidsstillinger, ifølge tall fra DGB. Lavtlønnspolitikken i Tyskland virker derfor lammende på den innenlandske etterspørselen, og skader både økonomien og sysselsettingen, hevder DGB.

Det siste halvåret har det vært en klar bedring i tysk økonomi. Bedriftene tjener penger igjen. Selv bilindustrien, som for et år siden var på tiggerferd hos politikerne i Berlin, går nå med overskudd. Problemet er imidlertid etter DGBs mening at oppsvinget er betinget av Tysklands sterke framgang på eksportmarkedene, mens innenlandsmarkedet ikke øker. Fra flere deltakere på kongressen ble det krevd at Tyskland ikke bare må være eksportverdensmester, men også importverdensmester.

DGB krever ny offensiv

DGB-leder Michael Sommer sier til FriFagbevegelse.no at det trengs en offensiv for en helt annen og ny økonomisk politikk i Tyskland. Den kristelig-liberale regjeringen vedtok på forsommeren en omfattende sparepakke på i alt 84 milliarder euro (cirka 675 milliarder kroner) for perioden fram til 2014, men Sommer sier at sparing ikke er noe mål i seg selv.

LES OGSÅ: Storoffensiv for minstelønn i Tyskland

Michael Sommer, som også er president for Den internasjonale faglige samorganisasjonen IFS (ITUC), peker på at 34 millioner arbeidstakere er blitt arbeidsledige siden finanskrisen startet med Lehman Brothers-konkursen for to år siden.

– Finans- og økonomikrisens kostnader veltes ensidig over på alminnelige menneskers skuldre. Restriktive spareprogrammer, kutt i sosialytelsene, reduksjon av offentlige tjenester og utdanning forverrer vanlige arbeidstakeres hverdag. Vi trenger en varig, sunn vekst, og gode og menneskeverdige arbeidsplasser, sier han.

Politikerne har ingenting å by

– På kongressen i dag var topp-politikere fra alle de fem Forbundsdagspartiene med i en paneldebatt. Hva kom det ut av det?

– De hadde ingenting å tilby. Politikerne driver bare med dagspolitikk uten langsiktige mål. Derfor kjører DGB nå sin egen høstaksjon og mobiliserer for en ny, økonomisk politikk.

– Det sosialdemokratiske partiet SPD har det siste året nærmet seg DGB på flere punkter, og i dag ga partileder Sigmar Gabriel uforbeholden støtte til DGBs krav om en lovfestet minstelønn. Betyr det et gjennombrudd?

– Problemet for SPD er dessverre at de lider under manglende troverdighet. De satt i regjering fram til september i fjor, og var med på mange av de vedtakene vi mener er feil. De har fortsatt en lang vei å gå før de har gjenopprettet tilliten, sier Michael Sommer.

Minstelønn sentralt

I en oppsummering fra kongressen sa DGB-sekretær Claus Matecki at DGB i månedene framover vil prioritere to hovedkrav, nemlig kravet om en lovfestet minstelønn på 8,50 euro (cirka 60 kroner) per time og kravet om at leiearbeidere skal ha samme lønn som de fast ansatte i de bedriftene de leies ut til. Han krevde en mer rettferdig fordeling av godene, og mente at markedsøkonomien i de vestlige industrilandene mer og mer har latt finansindustrien utvikle seg på siden av realøkonomien.

Når det gjelder kravet om at leiearbeidere skal ha samme lønn som fast ansatte i de bedriftene, der de settes inn, kunne tysk fagbevegelse i forrige uke notere en første seier. IG Metall fikk igjennom en ny tariffavtale for stålindustrien som ikke bare ga et brukbart, økonomisk tillegg på 3,6 prosent, men også en egen passus som sikrer leiearbeidere lik lønn. Nå er riktignok bruken av leiearbeidere lite utbredt spesielt i tysk stålindustri, men avtalen vil utvilsomt bli brukt i framtidige tariffrunder i andre bransjer.

Bedre balanse

Et av innleggene som vakt mest oppmerksomhet på kapitalismekongressen ble holdt av den østerrikske økonomen dr. Stephan Schulmeister. Han framla en detaljert kravliste til en politisk og økonomisk nyorientering. Blant annet ville han ha en bedre balanse mellom konkurranse og kooperasjon, mellom økonomi og politikk og mellom marked og stat. Schulmeister krevde at profittmålene må tilpasses realøkonomien, og han forutsatte en globalisering av politikken og en økologisering av økonomien.

Schulmeister, som blant annet er kjent for sine teser om en «new deal»-politikk for Europa, hevdet at det ikke er forbruket, men husholdningens sparing som må reduseres. Han vil innføre en kortfristig solidaritetsskatt, øke toppskatten og innføre og/eller øke formuesskatten og arveavgiftene. I tillegg vil han innføre en finanstransaksjonsskatt på linje med kravene fra europeisk fagbevegelse.