Colourbox.com
Vi tier om seksuell trakassering
Seksuell trakassering er et arbeidsmiljøproblem. Men hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med det?
Den siste tiden har utallige kvinner fortalt om seksuell trakassering eller overgrep de selv har opplevd i forbindelse med jobben, gjennom #MeToo-kampanjen på sosiale medier. I bransje etter bransje står kvinner fram og forteller i offentligheten det de til nå ofte ikke har sagt til noen, og i alle fall ikke til sjefen. Det er bred enighet og godt dokumentert at seksuell trakassering er et arbeidsmiljøproblem i enkelte deler av arbeidslivet, for eksempel i filmbransjen og i litteraturfeltet. Arbeidsministeren har uttalt at seksuell trakassering må tas på alvor, og understreket at det er arbeidsgivernes plikt å forebygge og hindre trakassering på arbeidsplassen. Hvorfor er det likevel så vanskelig å gjøre noe med det?
Vi har forsket på seksuell trakassering innen hotell- og restaurantbransjen og helse og omsorg – to andre bransjer der problemet også er utbredt, og vi vil forsøke å gi noen svar. Seksuell trakassering defineres som uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som krenkende og plagsom og kan være både fysisk, verbal og ikke-verbal. Definisjonen rommer alt fra ubehagelige blikk og kommentarer til voldtekt.
20 prosent av arbeidstakerne som deltok i vår undersøkelse, svarte at de har opplevd seksuell trakassering i forbindelse med jobben i løpet av de siste tre årene. Både fysisk, verbal og ikke-verbal trakassering var vanlig. Variasjonen i hvem som står bak, var stor: Det var kunder, pasienter, brukere, sjefer og kolleger. I hotell og restaurant ble det særlig pekt på problemer knyttet til klåfingrede og ufine gjester, ofte påvirket av alkohol.
Liten åpenhet om problemene
#MeToo-kampanjen et skritt i riktig retning. Det første steget er å si fra. For mangel på åpenhet ser ut til å være en viktig barriere for å gjøre noe med seksuell trakassering på arbeidsplassen. Mer enn halvparten av dem som har opplevd seksuell trakassering i vår undersøkelse, har ikke fortalt det til noen.
Det kan være flere grunner til at ansatte ikke sier ifra. De vanligste er at de ikke vurderte saken som så alvorlig, de vet ikke hvem de skal henvende seg til, de er redde for ikke å bli trodd, og de mener det er vanskelig å bevise det som skjedde. Flere turte ikke å si ifra om seksuell trakassering fordi de da var redd de ville miste jobben. En annen typisk begrunnelse var at seksuell trakassering nærmest regnes som en del av jobben. Begrunnelsene er sammensatt og peker på utfordringer knyttet både til definisjonen av seksuell trakassering, mangel på bevis og mangel på rutiner for å melde ifra.
Blant arbeidsgiverne vi intervjuet, var det bevissthet om at seksuell trakassering kunne være et problem i bransjene som helhet, men at det ikke var noe problem i deres virksomhet. Hva var grunnen til det? De kjente til svært få tilfeller. Det var ingen av de ansatte som hadde sagt fra. #MeToo-kampanjen illustrerer at liten åpenhet om problemene skjuler store mørketall og gjør det vanskelig å ta tak i problemene.
En del av HMS-arbeidet
Men skal det skje en reell endring i måten seksuell trakassering håndteres på i arbeidslivet, holder det ikke med Twitter, man må også si fra til sjefen. Her har mange arbeidsgivere en jobb å gjøre, både med å senke terskelen for å si fra og å følge opp de som faktisk sier fra. Arbeidsgiverne er pliktig til å jobbe systematisk med HMS, og seksuell trakassering hører inn under dette arbeidet. Likevel mangler virksomhetene ofte både handlingsplaner for å forebygge, og rutiner for hvordan ansatte skal melde ifra om seksuell trakassering.
Ansatte som sier at de har fortalt andre om det de har opplevd, har først og fremst gjort dette til kolleger. Verneombud og tillitsvalgt/fagforening blir i liten grad brukt for å varsle om seksuell trakassering på arbeidsplassen. Det er svært få i vår undersøkelse som har valgt å bruke det formelle HMS-apparatet eller offentlige instanser for å varsle om tilfeller av seksuell trakassering. Arbeidsmiljøloven pålegger kolleger å varsle dersom de får kjennskap til at det har skjedd seksuell trakassering på arbeidsplassen. I vår undersøkelse svarer likevel bare halvparten at de har varslet på vegne av en kollega.
Sakene følges ikke opp
Vi spurte også ledere og verneombud/tillitsvalgte om de har blitt varslet om seksuell trakassering på arbeidsplassen. Antall tilfeller som ledere og verneombud/tillitsvalgte har blitt varslet om, er langt lavere enn antallet ganger medlemmene sier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av de tre siste årene. Det bekrefter inntrykket av at mange velger å tie om det de har opplevd.
Ledere og tillitsvalgte/verneombud som ble varslet om seksuell trakassering, valgte i varierende grad å følge opp disse sakene. Nær halvparten sendte saken videre til sin overordnede/leder, mens én av tre undersøkte forholdene og tok saken opp med den det gjaldt. Samtidig var det også en ganske stor andel som svarte at de ikke fant saken alvorlig nok, eller at de ikke gjorde noe som helst med den.
Et sammensatt problem
Seksuell trakassering på arbeidsplassen er et sammensatt problem som skiller seg fra andre mer tradisjonelle arbeidsmiljøutfordringer. Sakene er i mange tilfeller vanskelig å ta tak i der og da, og ofte vanskelig å bevise i etter tid. Det blir ofte ord mot ord. Mange steder er det også svært liten åpenhet omkring problemet. Manglende forståelse av hva seksuell trakassering er og hva det innebærer, bidrar til at både ledere og tillitsvalgte/verneombud synes det er vanskelig å ta tak. Kun 13 prosent blant tillitsvalgte og 25 prosent blant verneombudene i vår undersøkelse har fått opplæring om temaet. Samtidig er etterspørselen etter kunnskap og opplæring stor. En viktig del av løsningen er derfor mer kunnskap om hvordan seksuell trakassering kan arte seg, og en bedre opplæring av både ledere og tillitsvalgte i hvordan slik saker skal håndteres.
Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad, forskere ved Fafo
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard