JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Moms vil ramme fagbladene hardt

Mediestøtteutvalget er delt i to om moms. – En moms på åtte prosent vil ramme fagbladene hardt, sier nestleder i LO Media, Svein-Yngve Madssen.

stig.christensen@lomedia.no

Mediestøtteutvalget, som i formiddag fram sin innstilling, er splittet i spørsmålet om nullmoms for fagblader og aviser. Fem av de ti, som består av pressens representanter, ønsker å videreføre ordningen med momsfritak. Resten ønsker moms. Fire av medlemmene ønsker åtte prosent, mens Finansdepartementets mann ønsker 25 prosent.

Det var utvalgets leder, Yngve Slettholm, som kl 11 i dag overleverte innstillingen til kulturminister Anniken Huitfeldt. Kulturministeren sa det er en tid for diskusjon og en tid for beslutninger. Nå er det debatt som gjelder.

Kan bli lagt ned

Nestleder i stiftelsen LO Media og redaktør i LO-Aktuelt, Svein-Yngve Madssen, er svært bekymret hvis forslaget om bare åtte prosent moms skulle vinne fram.

– Antall utgivelser vil i så fall bli kuttet, og for noen forbund kan det innebære at man ikke har råd til å gi ut et fagblad, er hans vurdering. Madssen viser til LOs ferske medievaneundersøkelse utført av Opinion, som forteller at fagbladene har styrket sin posisjon blant medlemmene.

– Troverdigheten øker oppsiktsvekkende mye, og fagbladene er den desidert viktigste kilden til informasjon om fagbevegelsen. Hvis fagbladene svekkes økonomisk, vil det være alvorlig for hele arbeiderbevegelsen, mener nestlederen i stiftelsen.

Fagpresseforeningen har beregnet kostnadsøkningen ved både 8 og 25 prosent moms for fagblader, med en estimert «løssalgspris» på 25 kroner.

LO-Aktuelt vil få en kostnadsøkning på nesten 1,2 millioner ved 8 prosent moms og 3,7 millioner ved 25 prosent moms. De tilsvarende tall for Fagbladet, som har et opplag på nesten 314 000, blir 6,9 og nærmere 22 millioner kroner. For Magasinet for fagorganiserte blir tallene henholdsvis 3,1 og 9,6 millioner.

Må ikke skje

Madssen understreker at resten av norske medier aktivt bruker LOs fagblader som kilder. Dette innebærer at stoffområdene som fagbladene skriver om blir kraftig redusert i andre medier, hvis fagbladene blir pålagt moms. LO-Aktuelts redaktør tror ikke en rødgrønn regjering vil føre en politikk som raserer de mange hundre fagbladene i Norge, enten de utgis av fagbevegelsen eller andre organisasjoner. Han mener det er all grunn til å lytte til presseorganisasjonene som advarer sterkt mot å innføre moms på aviser og tidsskrifter.

Fagpressen

Over 80 prosent av bladene som er medlem av Fagpressen (Den Norske Fagpresses Forening) er knyttet til organisasjonslivet i Norge og har fritak for merverdiavgift. Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Den Norske Fagpresses Forening, Norsk Journalistlag, Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening står sammen bak kravet om bevare fritak for moms på kjøp av aviser og tidsskrifter, og for redusert moms på digitalt redaksjonelt innhold.

Organisasjonene peker i en felles uttalelse på at norske borgere gjennom 40 år har hatt rimelig tilgang på nyheter, debatt og samfunnsinformasjon gjennom å slippe moms på aviser og tidsskrifter.

«Momsfritaket er et av samfunnets viktigste virkemidler for å støtte opp om kunnskap om samfunn og politikk», heter det.

Viktige ordninger

Leder av Mediestøtteutvalget, Yngve Slettholm, sa i sin introduksjon i formiddag at støtteordningene har vært viktige, og at de har bidratt til å opprettholde et mangfoldig mediesystem av høy kvalitet. Han tilhører selv den delen av utvalget som vil innføre 8 prosent moms. Disse fem medlemmene legger til grunn at en stor del av de pengene staten da får inn, nemlig 576 av 700 millioner, skal tilbakeføres til avisene i form av direkte tilskudd eller skatterefusjon for redaksjonelle kostnader.

– Vi har behov for å gjøre endringer i ordningene for å gjøre dem mer treffsikre, sa Slettholm. Den delen av utvalget som ville fortsette med momsfritak for fagblader og aviser er Asta Brimi, Olav Terje Bergo, Eli Floberghagen, Tove Nedreberg og Tanja Storsul. Deres alternativ kalles i rapporten for «flermedialitetsalternativet». Den andre halvdelen, som står for «Omfordelingsalternativet», er Finn H. Andreassen, Heidi Nordby Lunde, Erik Vassnes, Johann Roppen og Yngve Slettholm.

Oppnevnt av daværende statsråd i Kultur- og kirkedepartementet Trond Giske (Ap) 19. oktober 2009

Har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet.

Utredningen skal inkludere en gjennomgang av pressestøtten og nullsatsen for moms på aviser.

Utvalget er blitt ledet av Yngve Slettholm (KrF), administrerende direktør i Kopinor og tidligere statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet, og har til sammen elleve medlemmer.

De økonomiske virkemidlene overfor pressen, pressestøtten og momsfritaket, ble utformet på slutten av 60-tallet og har vært videreført fram til i dag uten vesentlige endringer.

I samme periode – og særlig i årene etter at Dagspresseutvalget la fram den forrige større utredningen om pressepolitikken i 1999 – har det skjedd omfattende endringer på medieområdet, både innenfor teknologi, mediebruk og medieøkonomi.

Utvalget overrakte torsdag sin innstilling til kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Kilde: Kulturdepartementet (©NTB)

Annonse
Annonse

Har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet.

Utredningen skal inkludere en gjennomgang av pressestøtten og nullsatsen for moms på aviser.

Utvalget er blitt ledet av Yngve Slettholm (KrF), administrerende direktør i Kopinor og tidligere statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet, og har til sammen elleve medlemmer.

De økonomiske virkemidlene overfor pressen, pressestøtten og momsfritaket, ble utformet på slutten av 60-tallet og har vært videreført fram til i dag uten vesentlige endringer.

I samme periode – og særlig i årene etter at Dagspresseutvalget la fram den forrige større utredningen om pressepolitikken i 1999 – har det skjedd omfattende endringer på medieområdet, både innenfor teknologi, mediebruk og medieøkonomi.

Utvalget overrakte torsdag sin innstilling til kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Kilde: Kulturdepartementet (©NTB)