Anette Hobæk Ravnsborg

ahr@lomedia.no

Fram til nå har minstelønna i tariffavtalen vært lovfestet for elektrikere i Oslo og Akershus og på sju landbaserte petroleumsanlegg. Tre dager før julaften ble dette imidlertid stoppet. Da mente tariffnemnda at det ikke lenger var dokumentasjon på sosial dumping i bransjen. Dermed mente de det heller ikke er nødvendig med noen allmenngjøring.

– Det er jo helt høl i hue, sier Ove Toska, leder av elektroarbeidernes fagforening i Hordaland, Sogn og Fjordane. Han mener det er bra at det ikke finnes dokumentasjon på sosial dumping ved de petrokjemiske anleggene. Det viser at allmenngjøring virker. – Når allmenngjøringen fjernes, blir det jo fritt frem igjen, sier Toska.

Fagforeningen var blant dem som jobbet hardt for å få allmenngjort i sin tid, etter at de oppdaget flere tilfeller av sosial dumping på Mongstad.

Vekk med fartshumpene?

EL & IT har i lang tid hevdet at dokumentasjonskravene i allmenngjøringsloven er altfor strenge. Forbundet prøvde i nesten to å få allmenngjort elektrooverenskomsten over hele landet, men fikk nei på grunn av mangelfull dokumentasjon. Nå gjør det samme dokumentasjonskravet at allmenngjøring fjernes der det er gjennomført og faktisk virker.

– Dette er kritisk og synliggjør det vi tidligere har uttalt om allmenngjøringsforskriften. Slik forskriften er utformet per i dag er den ikke noe effektivt virkemiddel, sier Andersen, som er oppgitt over tariffnemndas behandling av saken.

– Nemnda legger seg på en logikk som er vanskelig å følge. Dette blir som å ta vekk fartshumpene utenfor en skole etter at bilene har senket farten, sier Andersen.

Må lempe på kravene

Også Knut Bodding, leder av forhandlingsavdelingen i LO, mener det nå må gjøres noe med allmenngjøringsloven. Han tror ikke det er realistisk å kreve at dokumentasjonskravet fjernes, men er enig i at det må lempes på kravene.

– Kravene er altfor strenge slik loven fungerer i dag. Det bør være nok at vi kan sannsynliggjøre at det foregår sosial dumping. Faktisk dokumentasjon som lønnsslipper og lignende er svært vanskelig å få tak i, da personene det gjelder er veldig forsiktige, sier Bodding.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i disse dager i gang med å evaluere allmenngjøringsloven. Som en del av arbeidet har de engasjert forskningsstiftelsen Fafo til å se nærmere på hvordan loven fungerer.

– Vi på vår side vil fremme forslag om at det må lempes på kravene til dokumentasjon, sier Bodding.

Forhandlingslederen har imidlertid ingen tro på en strategi om å allmenngjøre mindre enn det som allerede gjøres i dag.

– Vi er jo allerede på et minimum. Det er minstelønnssatsene som allmenngjøres, i tillegg til noen få andre tillegg. Vi kan ikke gå under det, sier Bodding, som tror det kan bli endringer i loven allerede i løpet av våren.

– Bruk avtaleverket

I mellomtiden må tillitsvalgte jobbe ekstra hardt med å organisere utenlandske arbeidere.

– Jeg synes det er helt vanvittig at de fjerner det eneste verktøyet vi har hatt. Men det er klart vi skal passe ekstra nøye på nå, sier Nina Farnes Hansen, leder av elmontørenes forening i Oslo og Akershus.

Ove Toska på sin side synes mener fagforeningene i enda større grad må skolere sine tillitsvalgte i sine roller.

– Vi vant for en tid tilbake en arbeidsrettssak der tillitsvalgte i YIT nektet bedriften å bruke bemanningsbyråer. Vi har verktøy i både arbeidsmiljøloven og tariffavtalen, og de må vi bruke for det de er verdt. Og så håper vi det ikke tar altfor lang tid før vi kan få en allmenngjøringslov som fungerer, sier han.