Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Fagforbundet, EL & IT og Nei til EU hadde invitert til møte i Oslo om ILO-konvensjon 94 og lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Geir Høin innledet om regjeringens forslag til endringer i forskriftene om dette. Her er det duket for konflikt og Høin avsluttet med å gå rett i kjernen av problemet.

EØS-rett mot faglige rettigheter

Et hovedspørsmål er hvor langt ILO-konvensjonene om arbeidstakerrettigheter rekker i møte med EØS-retten. EØS-retten står sterkt og det er fare for at ILO-konvensjoner da må vike. Geir Høin så ikke noen annen utvei enn at dette må prøves for EFTA-domstolen. Spørsmålet er hvem som har det siste ordet. Her står menneskerettigheter som fri rett til organisering, kollektive avtaler og streikerett mot sentrale EU-dommer som går i fagbevegelsens disfavør.

– Menneskerettighetene er forankret i den norske grunnloven, sa Høin, som et argument for at dette bør veie tyngst.

Klare fronter

Fagorganiserte over hele Europa har grunn til bekymring for at tilhengere av fri flyt av arbeidskraft uten særlige begrensninger mot lave lønninger og dårlige arbeidsforhold, skal vinne fram. LO-sekretær Trine Lise Sundnes sa på seminaret i dag at streikeretten er truet etter dommene i Rüffert-, Laval- og Viking-saken.

– Når domstolene skal operere som politikere er vi på ville veier, sa hun.

Alternativer til EØS

Det er prosjektet «Alternativer til dagens EØS-avtale», støttet av Fagforbundet, EL & IT og Nei til EU, som sto bak dagens møte i Håndverkeren. Jan Olav Andersen fra EL & IT- forbundet fortalte at de legger opp til en møteserie om emnet. Bakgrunnen er at EØS-avtalen fikk et mye større omfang og betydning enn det man trodde da den ble lansert. Man mener det er tid for å utrede alternativer.

Kritisk til forslag

Som medlem av EØS må Norge forholde seg til EU-dommer som handler om sosial dumping. I ytterste konsekvens står det om fri flyt av tjenester eller opprettholdelse av faglige rettigheter i begrepets fulle betydning. Andersen var kritisk til regjeringens forslag til tilpasninger. Blant annet vil regjeringen begrense forskriftene til å gjelde noen sektorer.

Regjeringens forslag

Avdelingsdirektør Eli Mette Jarbo fra Arbeidsdepartementet innledet om regjeringens forslag. Hun minnet om at Norges endelige implementering av ILO konvensjon 94 for fylker og kommuner var et viktig element i handlingsplanene mot sosial dumping. Nå foreslår regjeringen at avtaler om akseptable lønns- og arbeidsvilkår i offentlige oppdrag kun skal begrenses til bygg, renhold, helse og omsorg, transport og hotell- og restaurant.

– Hensikten er å konsentrere innsatsen der problemene er størst, sa Jarbo. Høringsfristen gikk ut i september i fjor og det kom inn 35 høringssvar, mange svært kritiske til forslagene. Kritikken gikk på at det er i strid med konvensjonen å foreta de begrensninger regjeringen går inn for. Mange vil også at forskriftene må omfatte flere lønns- og arbeidsvilkår. Blant annet er ulempetillegg holdt utenfor, ifølge advokat Høin.

Norge er i dialog med ESA om sitt nye forslag.

ESA håndhever

ESA-president Per Sanderud forklarte at ESA er satt til å håndheve regelverket.

– Vår jobb er å sørge for at Norge følger denne internasjonale forpliktelsen, sa han. Sanderud anbefalte at LO kom mer på banen og ikke overlot disse spørsmålene til NHO, som er meget aktive. Etter Rüffert-dommen i 2008 har ESA hevdet at norske regler er i strid med EØS-regelverket. Sanderud understreket at det i utgangspunktet ikke skal være restriksjoner på grenseoverskridende tjenester. Likevel kan viktige samfunnsmessige hensyn legalisere begrensninger.

ESA-presidenten forsto fagbevegelsens behov for motvirke presset for lavere nasjonalt lønnsnivå. Han viste til at allmenngjøring og minstelønn på nasjonalt nivå ikke var i strid med EØS-reglene. Advokat Geir Høin mente at fagbevegelsens rolle blir undergravd hvis man innfører en lovbestemt mistelønn over hele fjøla. Enden på visa i denne tvistesaken kan være at ESA tar Norge til EFTA-domstolen.

Høin viste til at EU-retten og EØS-retten ikke godtar viktige ILO-konvensjoner.

– ILO-konvensjonene er ikke nevnt i charteret om grunnleggende rettigheter i EU, sa han.