Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Rett før jul opphevet Tariffnemnda den lovbestemte minstelønna for flertallet av ansatte på norske petroleumsanlegg. Nemnda trosset dermed anbefalingene fra Petroleumstilsynet og LO. Her forklarer Tariffnemndas leder hvorfor.

– Det er ikke sannsynliggjort at lønns- og arbeidsvilkårene vil bli vesentlig svekket på landanleggene, uttaler Tariffnemndas leder Håvard Holm til magasinett.org.

Allerede i 2004 fikk Fellesforbundet og EL & IT Forbundet dokumentert omfattende sosial dumping på sju landbaserte petroleumsanlegg, deriblant Mongstad og Kollsnes. Det førte til at Tariffnemnda brukte lov om allmenngjøring for å sikre at ingen arbeidere på anleggene skulle tjene under minstesatsen i tariffavtalene. Før jul opphevet Tariffnemnda forskriften om minstelønn for elektrikere og ansatte på verkstedoverenskomsten, mot LOs ene stemme.

Nå er bare overenskomsten for byggfagene allmenngjort på landanleggene, fordi denne er allmengjort i hele landet. Det betyr ei minstelønn på 144,50 kroner for ansatte innen byggfagoverenskomsten, mens alle andre på landanleggene ikke har noe lovbestemt lønnsgulv.

Ingen dokumentasjon

Håvard Holm peker på at Petroleumstilsynet ikke har dokumentert sosial dumping på petroleumsanleggene i 2010.

Men Holm og Petroleumstilsynet er uenige om behovet for minstelønn via allmenngjøring. Petroleumstilsynet har ansvar for å overvåke om minstelønna overholdes på de sju landanleggene, og tilsynet hadde i fjor høst en klar anbefaling om å fortsette allmenngjøring av både verkstedoverenskomsten og overenskomsten for elektrofag. Tariffnemnda og Holm så bort fra denne anbefalingen fra fagetaten som drev tilsyn ute i felten.

Så seint som i januar 2010 var det medieoppslag i Dagens Næringsliv og E24 om at ansatte hos en underleverandør på Statoils «Smil-prosjekt» på Mongstad ikke fikk lønna utbetalt.

– Var det vanskelig for Tariffnemda å lande på en annen konklusjon enn Petroleumstilsynet?

– Det vil jeg ikke gå inn på. Men jeg mener tilsynets anbefaling bygde på en for generell vurdering av situasjonen, sier Holm.

Tariffnemndas leder ønsker ikke å gå inn i nemndas vurdering i den enkelte sak, og han viser til at vedtakene som er fattet, er begrunnet.

Fellesforbundet og EL & IT Forbundet støttet LOs krav om fortsatt allmenngjøring av henholdsvis verkstedoverenskomsten og Elektrofagene.

Fare for dumping

Tariffnemnda skal ikke bare vurdere om det har vært sosial dumping i et aktuelt område. Den skal også fare for at det kan bli sosial dumping innen et område.

– Begge deler blir vurdert av nemnda. Det ene spørsmålet er om det er påvist dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Men selv om det er påvist, må vi vurdere hvor sannsynlig det er at det vil skje i framtida. Hvis man har en situasjon der det er brudd på lønns- og arbeidsvilkår over tid, vil det lettere danne grunnlag for å konkludere med at det også vil skje i framtida, sier Holm, og fortsetter:

– Vi kan også ha den motsatte situasjonen - der man ikke har avdekket brudd, men man må vurdere om det vil kunne bli vesentlige svekkelser i lønns- og arbeidsvilkår i framtida. Når vi vurderer forlengelse av en allmenngjøring vil vi legge mest vekt på analysen av framtida, enn av dokumentasjon på hva som har skjedd, forklarer Holm.

Økt arbeidsløshet

LO har argumentert hardt for at den økte arbeidsløsheten i Europa kan gi økt kamp om jobbene, og dermed fare for at arbeiderne må ta til takke med lønn som ligger under norsk tarifflønn.

– På generell basis vil jeg si at dette er en del av bakteppet når vi gjør våre vurderinger, sier Holm.

Hvorfor avskaffe nå?

Formålet med allmenngjøring av tariffavtaler er å legge et gulv for lønns- og arbeidsvilkår i en bransje. Forholdene på landanleggene har blitt ryddigere etter allmenngjøring, og derfor opphever Tariffnemnda allmenngjøringa.

– Flere tillitsvalgte synes det er merkelig at Tariffnemnda argumenterer med at forholdene har blitt ryddige, og av den grunn avslutter Petroleumstilsynets mulighet til å kontrollere lønnsforholdene for ansatte? Blir det brukt mot allmenngjøring at den faktisk fungerer?

– Jeg har forståelse for at dette er en problemstiling. Generelt er det veldig sjelden slik at det bare er spørsmål om det er avdekket brudd eller ikke, som inngår i denne vurdering. Andre strukturelle forhold trekkes også inn, som hvordan næringa ser ut og hvordan man tror det vil utvikle seg i framtida. Men utfallet av Petroleumstilsynets kontrollvirksomhet er selvfølgelig viktig, svarer Holm.

Nytt vedtak?

LO og Fellesforbundet måtte bruke mye krefter på å dokumentere sosial dumping, før Tariffnemnda gikk med på å allmenngjøre tariffavtaler.

– Hva må til for å eventuelt få en ny allmenngjøring av verkstedoverenskomsten og elektrofagene på landanleggene? Trengs det like mye dokumentasjon på dette området, som hvis man skal allmenngjøre et helt nytt område?

– I praksis tror jeg nok ikke det trengs like mye, men dokumentasjonen må uansett underbygge at vilkårene for allmenngjøring må være til stede, sier Holm, og forklarer videre:

– For forskrifter om allmenngjøring som ble vedtatt flere år tilbake i tid, vil jeg på generelt grunnlag anta at det trengs mer dokumentasjon enn de som er ferskere, uttaler Holm, som presiserer at den siste uttalelsen står for hans egen regning.