Anette Hobæk Ravnsborg

ahr@lomedia.no

I dag mottok olje- og energiminister rapportene fra de fire utvalgene som har sett på sjøkabelalternativet i Hardanger. De fire utvalgene har både sett på tekniske løsninger, virkninger på miljøet, virkninger for selve kraftsystemet, konsekvensene av at kabling tar lenger tid og kostnadsspørsmålet. En av konklusjonene er at sjøkabel vil medføre store ekstra kostnader. Ikke bare vil selve kabelen i Hardanger koste mer, men regjeringen vil ved å gå for et slikt alternativ innføre et nytt prinsipp i kraftdebatten. Det vil føre til at langt flere vil kreve sjøkabel også andre steder i landet, tror utrederne.

Husstandene må betale

Ekstrakostnaden på kabelen i Hardanger anslås å komme på 3,4 milliarder kroner. Deles dette flatt på alle husstander, vil hver enkelt av oss få en ekstraregning på 90 kroner i året i 35 år. Fordeles kostnaden regionalt, vil regningen bli 1.000 kroner per husstand i Bergens-området.

Men ekstraregningene stopper ikke der. Går regjeringen inn for sjøkabel, vil de samtidig åpne for at kabel kan bli alternativ til luftstrekk også andre steder i landet. Merkostnader knyttet til dette kan komme opptil 30 milliarder kroner, tror utrederne. Det kan gi hver og en av oss en ekstraregning på 730 kroner i året.

– Det er vanskelig for oss å si noe om betalingsvilligheten. Men det er husstandene som må betale for den miljøgevinsten det er å slippe luftstrekk, sier professor Arild Hervik som har ledet utvalget som har sett på de samfunnsøkonomiske virkningene av sjøkabling.

Teknisk mulig

Er vi derimot villige til å betale for kabling, er det ingenting i veien for å legge sjøkabel. Utvalget som har sett på de tekniske løsningene har funnet fire ulike løsninger, som alle kan fungere. Det ser også ut til at de miljømessige utfordringene er mindre med sjøkabel enn med luftspenn. Riktignok er Hardangerområdet urørt også på fjordbunnen, men en kabel vil ikke være en trussel for mangfoldet i økosystemet, tror utrederne.

Haster ikke

Litt overraskende er det imidlertid at utrederne også har funnet ut at det ikke er noen bråhast med å få luftspenn mellom Sima og Samnanger. Dersom linjen Modalen-Mongstad-Kollsnes er på plass innen 2016 og energiverket på Mongstad kommer i drift fra 2015, er det ingen krise i forsyningssikkerheten, skal vi tro utrederne.

– Men det forutsetter at dette kommer på plass, og her er det ikke trukket noen konklusjoner ennå. Det gjør det usikker om hva som vil skje etter 2015, sier professor Fridrik Baldursson som har ledet utredningen rundt konsekvensene av at sjøkabling tar lenger tid enn luftspenn.