JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsgivere bryter loven

Elektroniske kjørebøker skal kun tas i bruk etter grundige drøftinger mellom arbeidsgivere og ansatte. Det står i arbeidsmiljøloven, men det er det få arbeidsgivere som tar hensyn til.

csd@lomedia.no

Flåtestyring, GPS og elektroniske kjørebøker blir mer og mer vanlig i dagens arbeidsliv. Disse verktøyene blir mer og mer vanlig i bransjer der tjenestebiler blir brukt. Argumentene for å ta dem i bruk har vært at de skal føre til bedre arbeidsflyt, og gjøre timeføring og faktureringer enklere.

– Disse verktøyene lagrer dataen over hvor man er, når man starter turen, hvor man kjører, hvem man er på oppdrag hos, og hvor bilen står parkert, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet under dagens eforvaltningskonferanser. Han sier at denne informasjonen er fin for eksempel ved planlegging av kjøreruter for buss eller annen transport. I andre tilfeller kan systemet virke som en sikkerhet for sjåføren hvis noe skulle skje med kjøretøyet.

– Ved det siste tilfellet kan man spore opp kjøretøyet nettopp på grunn av den elektroniske kjøreboka, sier Skåra.

Samtidig ser Skåra at dataene kan misbrukes på det sterkeste.

Skal drøfte

Informasjonsdirektøren viser til flere saker der arbeidsgiver har brukt informasjonen mot de ansatte. Blant annet trekker han frem en sak fra i fjor, der en ansatt i et renovasjonsselskap i Nord-Troms ble truet med sparken fordi arbeidsgiver mente han hadde tatt for lange pauser. På samme tid hadde Datatilsynet flere lignende saker gående der arbeidsgivere overvåket sine ansatte via GPS-sendere. Det kan de imidlertid ikke gjøre. Arbeidsmiljøloven har klare retningslinjer for hvordan disse verktøyene skal brukes, og en bedrift kan ikke bare gå til anskaffelse av disse fordi ledelsen ønsker det. I § 9-2 står det at «arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstakernes tillitsvalgte.» Skara legger til at arbeidsgiver må ta hensyn til personopplysningsloven, og at informasjon som lagres gjennom flåtestyring ikke uten videre kan benyttes av ledelsen.

– Det er svært viktig at både arbeidsgivere og de tillitsvalgte blir enige om klare retningslinjer for hvordan systemet skal brukes og at dette gjøres skriftlig. Det er minst like viktig å ha retningslinjer for hvordan det ikke skal brukes, slår Skåra fast.

– Vi vet det skjer

Forbundssekretær i EL & IT Forbundet, Henning Solhaug, har over lengre tid gjort undersøkelser knyttet til bruken av flåtestyring og elektroniske kjørebøker. Han forteller at mange medlemmer har fått systemet levert over bordet av arbeidsgiver, med beskjed om å ta det i bruk. Dette har skjedd uten noen form for informasjon i forkant, og uten at de ansatte har fått være med på avgjørelsen om hvordan systemet skal brukes.

– Det er i disse situasjonene vi får konflikter. Systemet kan brukes direkte som overvåkning av de ansatte. Og dette vet vi også skjer i mange av medlemsbedriftene, sier Solhaug. I flere bedrifter føler de ansatte at skille mellom jobb og fritid er blitt mindre. Flere har fått større problemer til å si nei til oppdrag, og mange føler en forsterket styring fra ledelsen.

– Hva som skjer med dataen i etterkant vet vi lite om, men vi vet at informasjon er blitt brukt mot de ansatte. Mange arbeidsgivere bryter både loven og avtaleverket, sier Solhaug. Han etterlyser hardere sanksjoner mot de lederne som bryter arbeidsmiljøloven.

– Samtidig ønsker vi i forbundet å styrke de ansattes innflytelse når det gjelder verktøy som kan føre til overvåkning på arbeidsplassen, slår forbundssekretæren fast.

Vil forske på flåtestyring

EL & IT har fått finansiering fra LOs forskningsfond til et forskningsprosjekt om flåtestyring. Prosjektet styres i samarbeid med tre andre forbund, og bevilgningen er på 1,5 millioner for 2011 og det samme neste år. Senter for rettsinformatikk og Fafo skal stå for selve forskningsjobben, der målet er å ta for seg dagens teknologi for flåtestyring, elektronisk kjørebok og eventuell annen teknologi i samme gate. De vil identifisere driverne bak teknologien, og se på hvilke konsekvenser det kan få for arbeidsmiljø og personvern. Forskerne skal vurdere dagens lov- og avtaleverk og se om det gir tilstrekkelig beskyttelse for arbeidstakerne.

Annonse

Flere saker

Annonse