Arbeidsgivere bryter loven
Elektroniske kjørebøker skal kun tas i bruk etter grundige drøftinger mellom arbeidsgivere og ansatte. Det står i arbeidsmiljøloven, men det er det få arbeidsgivere som tar hensyn til.
csd@lomedia.no
Flåtestyring, GPS og elektroniske kjørebøker blir mer og mer vanlig i dagens arbeidsliv. Disse verktøyene blir mer og mer vanlig i bransjer der tjenestebiler blir brukt. Argumentene for å ta dem i bruk har vært at de skal føre til bedre arbeidsflyt, og gjøre timeføring og faktureringer enklere.
– Disse verktøyene lagrer dataen over hvor man er, når man starter turen, hvor man kjører, hvem man er på oppdrag hos, og hvor bilen står parkert, sier Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet under dagens eforvaltningskonferanser. Han sier at denne informasjonen er fin for eksempel ved planlegging av kjøreruter for buss eller annen transport. I andre tilfeller kan systemet virke som en sikkerhet for sjåføren hvis noe skulle skje med kjøretøyet.
– Ved det siste tilfellet kan man spore opp kjøretøyet nettopp på grunn av den elektroniske kjøreboka, sier Skåra.
Samtidig ser Skåra at dataene kan misbrukes på det sterkeste.
Skal drøfte
Informasjonsdirektøren viser til flere saker der arbeidsgiver har brukt informasjonen mot de ansatte. Blant annet trekker han frem en sak fra i fjor, der en ansatt i et renovasjonsselskap i Nord-Troms ble truet med sparken fordi arbeidsgiver mente han hadde tatt for lange pauser. På samme tid hadde Datatilsynet flere lignende saker gående der arbeidsgivere overvåket sine ansatte via GPS-sendere. Det kan de imidlertid ikke gjøre. Arbeidsmiljøloven har klare retningslinjer for hvordan disse verktøyene skal brukes, og en bedrift kan ikke bare gå til anskaffelse av disse fordi ledelsen ønsker det. I § 9-2 står det at «arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstakernes tillitsvalgte.» Skara legger til at arbeidsgiver må ta hensyn til personopplysningsloven, og at informasjon som lagres gjennom flåtestyring ikke uten videre kan benyttes av ledelsen.
– Det er svært viktig at både arbeidsgivere og de tillitsvalgte blir enige om klare retningslinjer for hvordan systemet skal brukes og at dette gjøres skriftlig. Det er minst like viktig å ha retningslinjer for hvordan det ikke skal brukes, slår Skåra fast.
– Vi vet det skjer
Forbundssekretær i EL & IT Forbundet, Henning Solhaug, har over lengre tid gjort undersøkelser knyttet til bruken av flåtestyring og elektroniske kjørebøker. Han forteller at mange medlemmer har fått systemet levert over bordet av arbeidsgiver, med beskjed om å ta det i bruk. Dette har skjedd uten noen form for informasjon i forkant, og uten at de ansatte har fått være med på avgjørelsen om hvordan systemet skal brukes.
– Det er i disse situasjonene vi får konflikter. Systemet kan brukes direkte som overvåkning av de ansatte. Og dette vet vi også skjer i mange av medlemsbedriftene, sier Solhaug. I flere bedrifter føler de ansatte at skille mellom jobb og fritid er blitt mindre. Flere har fått større problemer til å si nei til oppdrag, og mange føler en forsterket styring fra ledelsen.
– Hva som skjer med dataen i etterkant vet vi lite om, men vi vet at informasjon er blitt brukt mot de ansatte. Mange arbeidsgivere bryter både loven og avtaleverket, sier Solhaug. Han etterlyser hardere sanksjoner mot de lederne som bryter arbeidsmiljøloven.
– Samtidig ønsker vi i forbundet å styrke de ansattes innflytelse når det gjelder verktøy som kan føre til overvåkning på arbeidsplassen, slår forbundssekretæren fast.
Vil forske på flåtestyring
EL & IT har fått finansiering fra LOs forskningsfond til et forskningsprosjekt om flåtestyring. Prosjektet styres i samarbeid med tre andre forbund, og bevilgningen er på 1,5 millioner for 2011 og det samme neste år. Senter for rettsinformatikk og Fafo skal stå for selve forskningsjobben, der målet er å ta for seg dagens teknologi for flåtestyring, elektronisk kjørebok og eventuell annen teknologi i samme gate. De vil identifisere driverne bak teknologien, og se på hvilke konsekvenser det kan få for arbeidsmiljø og personvern. Forskerne skal vurdere dagens lov- og avtaleverk og se om det gir tilstrekkelig beskyttelse for arbeidstakerne.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin