Vil bli en mer aktiv eier
Trond Giske og staten skal både få mer kompetanse på eierskap, og bli mer aktive som eiere, viser den nye eierskapsmeldingen.
ahr@lomedia.no
Fire år etter den forrige eierskapsmeldingen, kom Trond Giske med en ny versjon i dag. Den tar opp i seg de viktigste elementene fra den forrige, og slår fast at staten fortsatt skal være en aktiv og sterk eier. Kritikken mot det statlige eierskapet har ofte gått på at staten ikke er profesjonell nok. Det kan det virke som om Giske har tatt til seg. Han går inn for at eierskapskompetansen skal økes betraktelig, og at departementet også skal vise mer omhu i sitt valg av styrerepresentanter.
LES MER: Staten må bli mer proff
Selger SAS
Høyresiden blir ikke hørt i sine krav om stort nedsalg, men tre selskaper må belage seg på at de kan få nye eiere. Regjeringen vil gå til Stortinget for å få salgsfullmakter for SAS, Secora og Entra. I SAS' tilfelle har det lenge vært klart at regjeringen har vurdert eierskapet. Men Giske har tidligere uttalt at et eventuelt salg ikke vil skje før man har fått en helhetsvurdering av flytrafikken i Norge, og ikke minst hvilken rolle Widerøe skal spille i dette.
LES MER: Vil ikke eie SAS i fremtiden
Begrense pensjon
Den forrige meldingen stoppet de statlige eierskapenes hang til å inngå opsjonsavtaler med sine ledere. Den sier også klart at regjeringens mål er at lederne skal vise moderasjon, og at lederlønningene ikke skal være lønnsledende. Virkeligheten er derimot en annen. En rapport fra Riksrevisjonen viser at lederlønningene i de statlige selskapene har økt dobbelt så mye som i privat sektor de to siste årene. Den nye meldingen har enda klarere tekst på at dette ikke er akseptabelt. I tillegg legger staten nå tydelige begrensninger på pensjonsavtalene. Ledere i selskaper som ligger tett opp mot andre statsforetak, får et tak på sine pensjonsavtaler på 12 G. I andre statlige selskaper må lederne finne seg i å ha innskuddspensjon begrenset til 30 prosent av lønna. Regjeringen vil også begrense muligheten til etterlønn til maks ett år. Og for å ha mer kontroll med lønnsveksten, vil staten utvide kravet om rapportering til hvert år.
LES MER: Lederlønningene i staten øker mest
Ikke superfond
Regjeringen går ikke inn for et statlig superfond, slik LO-leder Roar Flåthen har foreslått. Han ønsket seg et eget fond som kunne ta strategiske aksjeposter i norske selskaper, og som kunne ha vært tatt i bruk ved Orklas salg av Elkem tidligere i år. Slik blir det ikke. I stedet økes investeringskapitalen i Investinor, og det skal etableres nye landsdekkende såkornfond. Regjeringen stiller seg åpne til å kjøpe seg opp i de nye selskapene som forhåpentligvis vil vokse frem som et resultat av dette. I tillegg er de også åpne for å tilføre kapital dersom selskaper de allerede eier ønsker å vokse. Det ble senest gjort i fjor høst da Statkraft fikk 14 milliarder kroner i ny egenkapital.
LES MER: Ønsker statlig superfond
Samfunnsansvar
Den gamle meldingen er tydelig på at de statlige selskapene må ta samfunnsansvar. Det betyr at det ligger tydelige føringer for de skal tegne globale avtaler. Det er som kjent en problemstilling i Telenor, der de tillitsvalgte ikke en gang kommer til forhandlingsbordet for å snakke om det.
LES MER: Ny kritikk av Telenor
I tillegg ønsker Giske større mangfold både i styrer og i konsernledelser. Det betyr at styrerepresentanter skal hentes fra hele landet. Regjeringen ønsker også at det skal komme flere kvinner inn i konsernledelsene rundt om i de statlige selskapene.
