Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

I 1992 ble telemontør Jostein Frotveit utsatt for en arbeidsulykke. Siden den gangen har telemontøren ikke lenger kunnet jobbe med armene over skulderhøyde, og har hatt store problemer med å utføre installasjonsarbeid. Frotveit har fått spesialerklæringer fra to ulike leger som begge bekrefter at helsetilstanden til Frotveit er et resultat av arbeidsulykken i 1992.

Ville jobbe

I årene etter ulykken har Frotveit gjort det han har kunnet for å holde seg i jobb, blant annet ved å la seg omskolere. Nå er han imidlertid satt helt på sidelinjen etter at Relacom mistet oppdraget med å utføre jobb på telenettet i Bergensområdet. Årsaken til at Frotveit stevnet Telenor er imidlertid at skaden etter hvert har påført ham et relativt stort økonomisk tap med 1,8 millioner kroner. Telenor var hans arbeidsgiver i 1992.

Nådde ikke frem

20. mai falt dommen i saken. Selv om retten var enig i at Frotveit hadde behov for å få prøvd ut saken sin for retten, og Telenor derfor må bære omkostningene i saken selv, så tapte Frotveit saken.

– Tingretten har langt på vei lagt til grunn for vår argumentasjon, men vi tapte saken fordi Frotveit i en periode på to år og fire måneder fra 1993 til 1995 ikke oppsøkte lege for plagene. Dermed har retten kommet frem til at det ikke kan anses å være dokumentert vedvarende plager, sier advokat Nising Sandvold.

Dermed kunne heller ikke retten legge til grunn at de plagene Frotveit igjen oppsøkte lege for i 1995, skyldtes yrkesskaden.

– Vi visste at rettspraksis er streng på akkurat dette, men vi hadde håpet at vi kunne klare å overbevise retten med forklaringene fra Jostein, hans kone og kollegaen hans som jobbet med ham i den aktuelle perioden, sier Nising Sandvold. Det ble bekreftet i retten at Frotveit aldri var smertefri, men retten valgte å se bort fra dette og vektla bare mangelen på journaldokumentasjon fra perioden.

– Det er i ferd med å utvikle seg en rettspraksis der det stilles det krav om stadig journalføring av plager for at disse skal kunne sees i sammenheng med skadehendelsen. Dette betyr at personer som blir utsatt for en yrkesskade kan bli straffet for ikke med jevne mellomrom å konsultere lege, også i perioder der de egentlig ikke har behov for legens medisinske bistand, sier Nising Sandvold. Det er ennå ikke blitt tatt stilling til om saken skal ankes. Det vil først bli gjort etter at advokatene har gått gjennom dommen og skrevet en vurdering.

– Jostein er selvsagt veldig skuffet. Det er alltid trist å tape denne type saker, som er av stor velferdsmessig betydning for dem det gjelder. Personlig er jeg ikke i tvil om at plagene Jostein har skyldes ulykken han ble utsatt for i 1992, avslutter Nising Sandvold.