Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

Allerede i 1976 vedtok OECD retningslinjer for ansvarlig oppførsel i flernasjonale bedrifter. 26. mai i år ble retningslinjene revidert og vedtatt. For første gang i internasjonal sammenheng er OECDs myndigheter, fra 42 ulike land, enige om konkrete anbefalinger for hvordan bedrifter bør forebygge og håndtere brudd på menneskerettigheter som følge av egen virksomhet. Ved siden av dette har de nye retningslinjene også oppdaterte anbefalinger for hvordan bedrifter skal ivareta miljø og klima, arbeidstakerforhold og forbrukerrettigheter, og om hvordan man skal bekjempe korrupsjon og skatteunndragelser. I dag ble de nye retningslinjene markert på et frokostseminar, og Norges plass i å sørge for at både OECDs retningslinjer og samfunnsansvar blir ivaretatt både her hjemme og globalt presentert.

Viktig punkt

Et av de viktigste punktene som er innarbeidet i de reviderte retningslinjene er at bedriftene plikter til å opptre på en slik måte at man ikke bryter menneskerettighetene. Et annet viktig punkt er å sikre og verne om arbeidsrettighetene til ansatte. Statssekretær Erik Lahnstein fra UD, påpeker at for å sørge for dette har bedrifter et ansvar der de også følger opp leveringskjedene sine.

– Et eksempel på dette er Telenor. Under et besøk på deres kontor i Malaysia, så vi hvilket system Telenor har utviklet når det gjelder dette. Telenor stiller strenge krav til sine leverandører som igjen stiller de samme krav til sine. På denne måten er Telenor med å verne om arbeidsrettighetene til ansatte, ved siden av at de viser samfunnsansvar, sier Lahnstein. Han tror at de nye OECD-retningslinjene vil være med å hjelpe og sette fokus på å opptre ansvarlig som selskap i både inn- og utland. Han får støtte av LO-Leder Roar Flåthen. LO-lederen påpeker at OECD-retningslinjene er forpliktende og skal være krav norske bedrifter følger når det gjelder å vise samfunnsansvar og hvordan de skal opptre i internasjonal sammenheng.

– Den største utfordringen som jeg ser er hvordan retningslinjene skal tas i bruk, bli gjort kjent og bli tatt på alvor. Jeg tror at det blir viktig å få opplæring om OEDC-retningslinjer og samfunnsansvar i undervisningssystemet. Morgendagens ledere må få kjennskap til dette allerede på skolebenken, sier Flåthen.

Rett til å klage

Som medlem av OECD er Norge forpliktet til å ha en klageinstans. Organet Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv, er et nasjonalt uavhengig organ bestående av fire personlige oppnevnte eksperter og sekretariat. Kontaktpunktet er ingen juridisk instans, men kan vurdere hvorvidt et selskap har opptrådt i strid med OECDs retningslinjer. Kontaktpunktet ble presentert under dagens seminar. Dekan og professor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, er en av de fire som sitter i organet. Han la frem hvilken rolle kontaktpunktet vil spille. I de områder der en bedrift bryter OECDs retningslinjer kan man klage saken inn til kontaktpunktet. Kontaktpunktet avgjør om klagen skal behandles, og legger så til rette for dialog mellom partene. Kontaktpunktet vil også gjennomføre mekling hvis det ikke partene kommer til enighet. De vil også utsende slutterklæring i sakene. Alle personer, organisasjoner eller virksomheter kan be kontaktpunktet om å behandle en klage om påståtte brudd på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

– Det er en rekke utfordringer vi vil stå ovenfor. Næringslivet har historisk sett hatt som mål å tjene penger og ikke å bidra til å løse verdensproblemer. Derfor blir det nå viktig å få dem til å innse hvor viktig samfunnsansvar de har, og få dette innarbeidet i selskapenes etiske retningslinjer, sier Graver.