Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

IKT-servicefag ble en del av den videregående yrkesfagutdanningen for drøyt 11 år siden. Faget ble enormt populært og het den gangen IKT-driftsfag. Faget omfattet flere sider av IKT-teori og praksis, og var en inngangsdør for dem som ville satse på en karriere innen IT-bransjen. Etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006, endret imidlertid undervisningsplanen til faget seg, og med det dalte også interessen.

– Det er nok flere årsaker til det, men jeg føler nok at faget er blitt svært svekket. Nå blir man utdannet til å jobbe med brukerstøtte. Kjennskapen til faget er også mangelfull, og nesten alle fagretninger på VG1 kan fortsette på VGs IKT-servicefag. Det gjør at kunnskapsnivå er svært variert, og det tror jeg er uheldig, sier leder for opplæringskontoret for tele og data for Oslo og Akershus, Terje Enersen.

Stort frafall

For Camille Bones var det tilfeldig at det ble IKT. Etter å ha tatt datakortet, ville hun gjerne fortsette på en utdannelse, og da Nav ga henne tilbud om å ta IKT-servicefag på IKT-huset i Oslo, takket Camilla ja. Men møtet med faget ble noe ganske annet enn hun hadde forestilt seg.

– Nå kan jeg selvsagt kun snakke om hvordan undervisningsopplegget har vært på IKT-huset, men der er mye lagt opp til «lær det selv»-metoden. Lærerne vet ikke helt hva de skal lære bort, og vi har hatt mye selvstudie på Google og You Tube, sier Camilla.

Enersen forteller at frafallet fra IKT-servicefag er høyt. Drømmen om å erobre Microsoft eller Apple uteblir, og for mange blir teorien kjedelig og det praktiske ikke spennende nok. Verst er det likevel at det er vanskelig å skaffe seg læreplass.

– Vi på opplæringskontoret forsøker å bistå de som trenger hjelp, men mange IT-bedrifter tar ikke inn lærlinger, sier Enersen.

Gruer seg

Også Camilla har slitt med å få læreplass, og vet at det gjelder for flere i klassen. Hun innrømmer også at det har vært vanskelig å forklare faget for lærebedriften.

– Men jeg har bestemt meg for å ta dette fagbrevet, og er sikker på at jeg får meg en læreplass. Etter fagbrevet får jeg heller ta påbyggende generell studiekompetanse dersom jeg vil begynne å studere, smiler Camilla.

Hun håper at hun vil få den oppfølgingen som kreves for å kunne klare å bestå fagprøven, for hun innrømmer at strukturen på opplæringen ved lærebedriftene ikke er den aller beste.

– Flere lærlinger jeg har snakket med forteller om å bli satt til helt andre oppgaver enn det som kreves. Problemet er ikke bare at lærebedriftene ikke kjenner til rutinene, lærlingene selv vet heller ikke så mye hva læretida skal innebære, forteller hun.

Og selv om Camilla synes faget er morsomt, er hun den første til å innrømme at hun gruer seg til den dagen hun skal gjennomføre fagprøven.

– Jeg har fått en liste fra IKT-huset, men den sier lite eller ingen ting om hva jeg skal ha vært gjennom før jeg kan melde meg. informasjon om hvordan fagprøven legges opp, eller hvor mange timer den er på. I det hele tatt så virker det hele svært lite gjennomtenkt, forklarer hun.