EF

I et brev til Arbeidsdepartementet peker LO på at ulike overvåkingsmetoder blir mer og mer vanlige i arbeidslivet. LO lister opp en rekke eksempler på hvordan tiltak som i utgangspunktet kan ha et høyst aktverdig formål også blir brukt og misbrukt til å overvåke ansatte:

– I helsesektoren blir hjemmehjelperne utstyrt med GPS i bilene og håndholdte computere som brukes til å rapportere og dokumentere arbeid og brukeres helse.

– Jernbanen har en rekke lovpålagte elektroniske kontrollsystemer knyttet til togframføring. I tillegg kommer kameraovervåking i tog.

– I service- og installasjonsbransjene er flåtestyring og elektronisk kjørebok blitt mer og mer vanlig. Start, stoppesteder, stedsangivelse med adresse og tidspunkt og antall kjørte kilometer blir registret. Systemet fungerer også som overvåking av arbeidstakeren.

– Innen godstransporten overvåkes godset gjennom registrering med håndskannere og ved bruk av GPS- overvåking av bilen, eller konteineren som har godset med seg. Føreren av bilen og ansatte på godsterminalene blir overvåket samtidig. Distribusjonsleddet bruker elektroniske budbøker og andre former for mobilteknologier.

– Innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien tar stadig flere bedrifter i bruk kameraovervåking.

– Både i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og innen transport er elektronisk stemmestyrt plukksystem (Voice pick) tatt i bruk ved lagre og varemottak. Systemet registrerer hvor mange kolli arbeidstakeren plukker i løpet av arbeidsdagen, men også andre aktiviteter som pauser mv.

– Byggebransjen bruker overvåkingssystemer som GPS og annen sporbar kommunikasjon.

– Innenfor hotell- og restaurantbransjen er kameraovervåking vanlig.

– Innen varehandel brukes mange ulike overvåkingssystemer til ulike formål. Fra adgangskontroll og rusmiddeltesting til såkalte «mystery shoppers» som skal avsløre sviktende rutiner blant kassapersonalet.

– I skipsfart og i fiskeflåten øker bruken av kameraovervåking.

LES MER:Les hele brevet fra LO til Arbeidsdepartementet her

I følge LO opplever mange ansatte overvåkingen som mistenkeliggjøring og at arbeidsgiveren har fått større kontroll med både hvordan arbeidet utføres og hva de ansatte gjør på fritida.

I tillegg er et regelverk som LO karakteriserer som lite konkret, skjønnsmessig og uoversiktlig et problem. I en undersøkelse forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte i fjor svarte så mange som 38 % at de hadde liten eller ingen kjennskap til hvilke regler som gjelder på området.

LO konkluderer derfor med å be departementet sette i gang en offentlig utredning av et mer konkret og balansert regelverk som sikrer arbeidstakernes personvern i arbeidslivet.