Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Han mener ikke det er behov for reformer av det norske politiske systemet, men at det dreier seg om å ta det i bruk i enda større grad.

– Blir de ulike organisasjoner, blant dem fagbevegelsen, enda viktigere enn før?

Få flere med

– Hovedutfordringen blir å få flere til å være med. Det kunne jo hende at folk lot seg skremme vekk etter terroraksjonen 22. juli, men det motsatte synes å være tilfelle, sier Lahlum. Han mener vi best hedrer de omkomne ved å komme tilbake i aktivitet, og oppfatter at vi er på god vei:

– Folket har gitt et klart signal mot vold: Mer aktivitet, mer demokrati.

Bruke stemmeretten

Professor i historie, Terje Halvorsen, mener LO nå må sette alle kluter til for å få de fagorganiserte til å bruke stemmeretten og dermed gi gjerningsmannen et verdig svar på hans anslag mot demokratiet. Samtidig mener han det burde være aktuelt for LO å sette i gang en kampanje mot hverdagsrasismen.

– Fagbevegelsens store apparat av dyktige tillitsvalgte kunne oppfordres til å komme med praktiske innspill. De er nærmest til å vite hvordan dette skal gjøres, mener Halvorsen.

Andre land, annen vei

Hans Olav Lahlum mener svært mange andre vestlige land ville gått en helt annen vei etter et terroranslag, med rop om mer sikkerhet.

– Mange land har en helt annen autoritær kultur med mer militære i gatene og militærparader på høytidsdager. Lahlum viser til at man mange steder må vise legitimasjon for å komme inn på for eksempel universiteter. På den positive siden for Norge trekker han fram at vi har åpne møtesteder og at media krever innsyn.

Også Terje Halvorsen mener at land med sterkere og voldelige tradisjoner kunne tenkes å ha lagt mer vekt på innstramninger og mer overvåkning.

– Samtidig er det nok slik at gjerningsmannens etniske bakgrunn og anti-demokratiske og islamfiendtlige tenkning gjorde at det nærliggende og logiske svaret ble fredelig markering, bekjennelse til demokratiet og etnisk fellesskap. Hadde det vært Al Qaida som sto bak, er jeg ikke sikker på om ikke ropet etter mer politi og overvåking hadde kommet hos oss også, mener Terje Halvorsen.

Høyere tillit

– Den britiske forskeren Richard Wilkinson påpeker i boka «Ulikhetens pris» at små økonomiske forskjeller i samfunnet slår positivt ut på forhold som kriminalitet, levealder og psykiske lidelser. Tror du slike samfunn også er bedre stilt for å takle kriser som den vi nå opplever?

Spørsmålet går først til Hans Olav Lahlum:

– Jeg tror det er ett element av flere. I samfunn med små økonomiske forskjeller er det større grad av tillit. Vi har også mindre religiøse motsetninger enn i mange andre land, og heller ikke sterke etniske motsetninger. Hans Olav Lahlum viser til det man kaller «søylesamfunn», nemlig at folk innen samme religion lever ganske isolert fra andre, katolikker ett sted, protestanter et annet. Tilsvarende i Belgia med to språkområder.

– Men i Norge har vi felles språk og små motsetninger, noe som gjør det lettere å samle nasjonen, mener han.

Terje Halvorsen mener de relativt mindre forskjellene i Norge gir bedre grunnlag for fellesskapsfølelse og nasjonalt samhold. Samtidig viser han til at 11/9 kunne skape en bølge av patriotisme i USA med dets store sosiale forskjeller.

– Generelt tror jeg likevel at samholdet styrkes lettere og mer varig i et samfunn som det norske.

Få motsetninger

Heller ikke Terje Halvorsen mener vi har sterke religiøse eller etniske motsetninger i Norge.

– Det har vært en fordel når det gjelder å markere fellesskapet. Gjerningsmannens ofre var valgt ut fra politisk tilhørighet, ikke etnisk, og hadde ulik etnisk bakgrunn. Det bidro også. Halvorsen er imidlertid usikker på om vi er i noen særstilling her.

– I alle vesteuropeiske land er en dominerende kristendom i praksis blitt fordrevet til privatsfæren i et stadig mer sekularisert samfunn. Problemer oppstår når landene opplever en betydelig innvandring fra kulturer der religionen ikke bare er en annen, men også spiller en større rolle i folks liv. Utfordringen er å takle dette uten å henfalle til islamfobi, slik gjerningsmannen gjør, mener historieprofessor Terje Halvorsen.

Valgkampen

Etter Lahlums mening vil vi få en mer dialogorientert og reflekterende valgkamp.

– Standene i valgkampen blir nok enda viktigere enn før, med en kommunikasjon direkte mellom listekandidater og velgere, mener han.