Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

Det er tverrpolitisk enighet i TrønderEnergis styre om at kraftselskapet skal være offentlig eid. Konserntillitsvalgt Arne Per Bjerkås har med andre ord fine dager på jobb.

Kraftgiganten i Sør-Trøndelag opplever nemlig gode dager. Til sammen eier 22 kommuner andeler i kraftselskapet. 10 prosent av disse er Trondheim kommunes. Bjerkås mener bestemt at det er de siste årene med Arbeiderparti-styre i byen at TrønderEnergi har fått vokse og bli det energilokomotivet som Sør-Trøndelag fylke trenger.

– Vi råder grunnen vår selv. Vi har et kompetent styre og gode politiske relasjoner, samt politikere som er opptatt av at kraftverket vårt skal være 100 prosent offentlig, sier Bjerkås.

Råd til utvikling

Også for utbyttet har styret, både politisk i kommunene og i konsernet, vært en fordel. Utbyttepolitikken som er vedtatt i selskapet er blitt akseptert av alle eierkommunene, også Trondheim. Det betyr at det blir tatt ut til sammen 150 millioner kroner i utbytte som fordeles på kommunene årlig. Resten av overskuddet går tilbake til bedriften. Det fører igjen til at TrønderEnergi kan videreutvikle infrastrukturen, bygge nytt og satse på større prosjekter innen fornybar energi. Og sist, men ikke minst, utføre utbedringsarbeider på de til sammen 19 kraftverkene, de to vindmølleparkene og det 9.500 km lange ledningsnettet de har i fylket.

– Vi er et selskap med god økonomi. I Trondheim er også bystyret klar på at de ikke skal melke selskapet for penger. Det er en god og riktig holdning. Det viser at de folkevalgte i byen forstår at hvis vi skal kunne drive også i fremtiden, trenger vi en sunn og god økonomi, slår Bjerkås fast.

Må stemme

Dette tror ikke Bjerkås hadde vært mulig hvis det hadde vært et annet styre i Trondheim. Da frykter han markedskreftene ville tatt overhånd, og at eierne i langt større grad hadde tatt ut størst mulig utbytte. Han tror også at de såkalte «fattige» kommunene i fylket ville blitt rådet til å selge seg ut av selskapet, og gjort TrønderEnergi mer sårbare ovenfor private aktører.

– Det er dette vi må ha i minnet nå før valget. En politisk endring av bystyret, og ute i eierkommunene våre, vil være et faresignal for oss i kraft- og energibransjen, sier Bjerkås. Han er veldig spent før valget, og opptatt av at så mange som mulig nå bruker stemmeretten sin. Han oppfordrer alle EL & IT-medlemmer i regionen til å huske å stemme.

– Vi har det bra som kraftselskap i Sør-Trøndelag om dagen. Vi har mange prosjekter på gang, har penger til å utføre arbeid og vi har gode arbeidsordninger for våre ansatte. Det blir viktig å bevare dette også fremover. Derfor er det viktig at medlemmene våre stemmer riktig, slår Bjerkås fast.

Tappes for penger

I motsetning til Trondheim kommune og TrønderEnergi, er hverdagen til Svein Davidsen og BKK (Bergenshalvøens kommunale kraftselskap) en helt annen. Norges femte største kraftselskap har et eierforhold der kommunene også er majoritetseiere. Statkraft og Bergen kommune har de to største eierandelene med henholdsvis 49.9 og 33,4 prosent av aksjene. Dette har skapt store problemer for BKK. Det borgerlige flertallet i Bergens bystyre har i følge Davidsen vært mer opptatte av å tappe kraftselskapet for utbytte enn å utvikle det industrielt.

– Eierne har tatt ut over 4 milliarder kroner de siste tre årene. Dette har ført til at vi står igjen med kun 32 prosent av egenkapitalen vår. Det siste er ikke gunstig for den kommende driften av BKK, sier Davidsen.

For døve ører

Det krever store pengesummer å holde krafteventyret i gang på Vestlandet og i Bergens-området. Investeringer som BKK står ovenfor de kommende fem år er beregnet til 6 milliarder kroner, ifølge selskapet.

– Ved siden av dette investerer vi opp mot én milliard årlig i reinvesteringer, drift og vedlikehold. Dette blir vanskelig når økonomien vår er så stram som den er, fastslår Davidsen. De ansatte i BKK har gjentatte ganger tatt opp problematikken både med styret i konsernet og med byrådet i Bergen. Davidsen sier likevel at det er som å snakke til døve ører.

– Hvert eneste år sender vi årsmeldingen til våre eiere. Vi tar også opp at det koster å drive et kraftselskap. Men det virker faktisk som at de ikke tar seg tid til å sette seg inn i dette. Tydeligere blir dette når bystyret går ut og sier at eierskapet i BKK ikke er noen industriell satsing, men at vi kun er et finansielt instrument for dem, forklarer han. Han legger til at selv om BKK tydelig har forklart den prekære strømtilførselsproblematikken som er i Bergens-området, hevder byrådet at de ikke hadde noen kjennskap til dette før først nå i vinter.

– Det er rett og slett hårreisende at de sier dette. Spesielt når vi har påpekt dette for dem nå i en årrekke. Dette at de ikke følger med på generalforsamlingen. Det sier mye om den største lokale eieren vår, sier Davidsen.

Ingen satsing

Med økonomisk tapping og struping av nye satsingsområder, mener Davidsen at byrådet i Bergen, ledet av Høyre, FrP og KrF, hindrer BKK i å bli det kraftlokomotivet som regionen trenger. Det blir vanskelig å satse på nye prosjekter og vedlikeholde de eksisterende kraftverkene og linjenettet. Nå har det gått så langt at styret i BKK har satt en anbefalt maksramme for hvor mye utbytte eierne kan ta ut. Det er blitt bestemt et tak på 800 millioner årlig til eierne, resten skal beholdes i selskapet.

– Dette er nødvendig for at vi skal få bygget opp egenkapitalen vår igjen, slår Davidsen fast. Om ikke lenge er det valg, og Davidsen er ikke i tvil: Skal BKK komme seg mer opp og frem og kunne bruke penger på å utvikle nye forretningsområder og infrastrukturen på Vestlandet, må det et skifte til i bystyret.

– Vi kommer til å mobilisere stort nå. Vi skal være ute på stand, snakke med våre egne medlemmer og håpe på at de stemmer og stemmer riktig. Vi har klart dette før og satser på at vi klarer det igjen. Vi trenger et politisk skifte i Bergen og vi i BKK er tjent med at den største eierkommunen faktisk ønsker å satse på oss, i stedet for å bruke oss som et økonomisk tilsig, sier Davidsen.