JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Best klima i småfengslene

– Skal vi ha en kunnskapsbasert kriminalomsorg, bør vi ikke bygge Halden fengsel, sier Berit Johnsen, forsker ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

KRUS-forsker Berit Johnsen har gjort en klimastudie i alle våre 32 fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Kvaliteten på livet til innsatte og yrkeslivet til de ansatte var studiens forskningsobjekt. På seminaret ”Trygg kriminalomsorg” i begynnelsen av mars fikk om lag 50 deltakere del i noen av funnene fra studien.

Nærhet. Blant annet fikk vi vite at om vi sammenligner oss med England, har ikke innsatte det så bra som vi ofte liker å tro. Når det gjelder diverse trivselsfaktorer, fortalte Johnsen at det er de små fengslene som kommer best ut – både sett fra de innsatte og de ansattes side. For sistnevnte gruppe gjelder dette særlig dimensjonen engasjement. Fengslene i Vik, Kragerø og Sarpsborg skårer høyt i undersøkelsen.

– Viktig for trivselskvaliteten er relasjonen mellom innsatte og ansatte og nærheten til beslutningene. Hvor nær førstebetjenten er gulvplanet i fengslet, betyr mye, sier Johnsen.

Få lager mye bråk. Seminaret ”Trygg kriminalomsorg” er blitt en årlig seanse der særlig Yngve Hammerlin, også han forsker på KRUS, legger fram tallmateriale og en del refleksjoner fra sin voldsforskning. Sånn også i år der han for øvrig var godt assistert av Tore Rokkan som har gjort en undersøkelse om vold og trusler i friomsorgen.

– Friomsorgen har ikke gode rutiner på å forholde seg til vold og trusler, sier Rokkan.

Hammerlin og Rokkan gikk også inn i noen mørketallsundersøkelser.

– Det ser ut som om det er en relativt liten gruppe som står for mesteparten av volden i fengslene, og at dette er relativt unge mennesker. Det skyldes nok et markeringsbehov, men det er også et lidelsesproblem. Viktig er imidlertid de strukturelle betingelsene som eksisterer i fengslene – som soningsforhold, den generelle fengselshverdagen og bemanningssituasjonen, sier Hammerlin som understreker at et godt lederskap betyr mye for omsorgsarbeidet i fengslene. Her varierer det mye fra fengsel til fengsel, mener han.

Mer mekling. Hammerlin la også fram hovedfunnene i Kristin Hanoas rapport ”Vold og trusler mellom innsatte”, en rapport med stor relevans også for ansatte.

– Vi kan ikke snakke om vold uten å snakke om makt. Fangene danner grupper. Det ligger mye maktintensitet og maktvilje bak mye av den volden som utøves, sier Hammerlin.

Men det er ikke bare fengselsansatte som kan føle seg utrygge på jobb. Også fangene plages ifølge Hammerlin av mye frykt og utrygghet. Dette kan være aggresjonsskapende.

– Fangene vil at betjentene skal ha bedre dialogkompetanse. Betjentene må engasjere seg, være proaktive. Dessuten vil fangene ha mer mekling, sier Yngve Hammerlin.

Annonse
Annonse