Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Generalsekretæren i Europarådet var invitert til å holde åpningsforedraget da den nye tenketanken Progressiv ble lansert på Litteraturhuset i Oslo onsdag kveld. Jagland tok for seg velferdsstaten, dens opprinnelse og vilkårene for at velferdsstaten skal kunne fungere i dag og i årene fremover.

Boligboblen

Fra sitt ståsted i Strasbourg ser Jagland sitt hjemland fra sidelinjen og det er to ting som forundrer den tidligere partilederen og statsministeren. Det ene er den massive motstanden mot EU og troen på at det er euroen som er skylden i Europas elendighet. Det andre er bekymringen for en boligboble.

– Det finnes ikke noe land i verden som har en så total mangel på boligpolitikk som vi har i Norge. Her er det overlatt helt og holdent til markedet og boligspekulantene. Jeg tror dette er en viktig årsak til nød og fattigdom her til lands, sier Jagland. Han mener at hvis man er så bekymret for en boligboble hadde det kanskje vært en idé å beskatte det som ikke kan tas ut av landet.

– Jeg har ennå ikke sett en norsk politiker foreslå dette, men jeg tror det er noe man blir nødt til å se nærmere på, tror Jagland.

Økende forskjeller

Generalsekretæren, som nå er i Oslo og forbereder lørdagens utdeling av Nobels fredspris som leder av nobelkomiteen, er glad for at det nå er etablert en egen tenketank for venstresiden.

– Det skjer samtidig som venstresiden ute i Europa er på defensiven, den er lite koordinert og forvirret, observerer Jagland.

Skattepolitikk

Thorbjørn Jaglands far var industriarbeider, moren hans kokke. Europarådets øverste administrative sjef tror ikke han hadde hatt samme posisjon i dag uten fremveksten av velferdsstaten og en effektiv skattepolitikk. Den førte til at faren fikk en trygg jobb, moren jobb på et offentlig sykehus, utdanning ble tilgjengelig for alle.

– Sysselsetting, skatt og regulering er lik sivilisasjon, det er en symbiose av kapital og velferd, slår Jagland fast. Han mener krisen vi nå ser blant annet ute i Europa viser at dette er i ferd med å forandres fundamentalt.

Paradigmeskifte

– Vi er inne i et paradigmeskifte, kapitalen er tilbake på nullpunktet, den er uregulert og har sprengt alle grenser. Dette er etter min mening hva vi konkret sliter med i dag, forklarer Jagland.

Internasjonaliseringen av kapitalen har ført til dramatisk økte forskjeller mellom fattig og rik.

– De som taper mest er innvandrerne. I de fleste europeiske land lever folk mer og mer «side om side». Velferdsstaten blir mer og mer oppsplittet. Jeg ser det som en stor fare, sier Thorbjørn Jagland.

Samtidig øker forskjellene mellom fattig og rik, i Europa og her hjemme,

Mindre fattigdom

–Vi må bekjempe fattigdommen. Den utfordrer fellesskapsfølelsen og soliditeten i hele samfunnet. I dag er det slik at de fleste midlene i velferdssamfunnet går til de velorganiserte. De sterke gruppene kan fakturere sine krav i budsjettene, de svake gruppene har ingen stemmer som kan fremme slike krav, forklarer Jagland, som mener integreringspolitikken er en nøkkel til løsning av fattigdomsproblemet. Han siterer både Keynes og Bratteli.

– Keynes sa «Take care of employment and the budget will take care of itself», mens Bratteli sa at det «I fremtiden ikke vil være rikdommens nivå, men solidaritetens nivå som vil bestemme velferden i samfunnet». Disse uttalelsene er like aktuelle i dag, sier Jagland.

Kapitalismens spill

Vår tidligere statsminister mener at det første som må skje er å få det kapitalistiske spillet til å fungere igjen. Og dette kan ikke skje uten et forpliktende internasjonalt samarbeid. Han tror ikke noe på å erstatte kapitalismen med et annet system, det er urealistisk.

– Det er ikke euroen som har skylden, det er det at man ikke betaler skatt. Det har skjedd i Hellas, delvis i Italia. Å betale skatt er sivilisasjon. Man får ikke velferd uten å betale skatt, konstaterer Thorbjørn Jagland.