Hermann Möhring/Magasinett.org

Fellesforbundet er midt oppe i en diskusjon og snart klar til å konkludere. I dag var rundt 40 tillitsvalgte samlet for å snakke om erfaringene som forbundet har samlet med allmenngjøringen av deler av Verkstedoverenskomsten og Fellesoverenskomsten for Byggfagene. For tiden finnes tre geografiske områder hvor deler av tariffavtaler er allmenngjort, dvs at det er lovpåbudt å følge dem: for syv petrokjemiske anlegg langs kysten siden 1. desember 2005, for fem fylker langs Oslofjorden (byggfagene) siden 1. september 2005 og for Hordaland fylke (også byggfagene) siden 1. januar 2006.

Søknader og viktige spørsmål Fellesforbundet har to nye søknader liggende på bordet. Avdelingene i Sør-Trøndelag og Rogaland ønsker at deler av byggfagoverenskomsten allmenngjøres. Og spørsmålene som diskuteres inngående, er følgende:

– Skal Fellesforbundet begjære en fornyelse av eksisterende vedtak og fortsette med dagens praksis – altså søke regionvis?

– Eller skal Fellesforbundet gå for en allmenngjøring av hele landet, men da med færre bestemmelser fra tariffavtalen?

– Skal forbundet kreve at de samme tariffbestemmelsene som i dag begjæ res allmenngjort, eller skal det være færre?

Fellesforbundets organisasjon har hatt en omfattende debatt om dette vanskelige temaet. Kjell Skjærvø, rådgiver i forbundet, har sendt ut et spørreskjema til tillitsvalgte i de ”allmenngjorte regionene” og bedt om deres erfaringer med allmenngjøringen, altså fordeler og ulemper. Svarfristen er 10. mars. Erfaringene oppsummeres så i en rapport hvor det også legges opp til mulige vedtak. Forbundsstyret skal så etter planen fatte det endelige vedtaket på sitt møte den 21. mars og med det bestemme Fellesforbundets vei videre i kampen mot sosial dumping.

Trenger et mer lettdrevet system Kjell Skjærvø pekte under konferansen på hvilken type allmenngjøring Fellesforbundet ser som nødvendig:

– Vi trenger et mer lettdrevet, robust og omforent system. Nasjonal minstelønn slik NHO ønsker seg, er en helt uaktuell problemstilling for oss, slo rådgiveren fast.

– Vi vet at allmenngjøringen blir omgått over en lav sko, blant annet med falske arbeidskontrakter og økt kontraktørvirksomhet, men allmenngjøringen har også sørget for langt større fokus på sosial dumping.

Fellesforbundet har altså samlet både positive og negative erfaringer med allmenngjøringen. Oppmerksomheten rundt tariffavtalenes betydning har økt betraktelig. Det er lettere å få kontakt med ansatte i heller useriøse bedrifter, og kravene om manglende lønnsutbetalinger vinner fram i opinionen, understreket forbundssekretær Halvor Langseth.

På den negative siden noteres at særlig utleiefirmaer prøver å unngå vedtaket om allmenngjøring og at utenlandske arbeidere registrerer enkeltmannsforetak for å tilby sine tjenester, eller slår seg sammen for så å levere et anbud som ”bedrift”.

Det offentlige kontrollapparatet er det også dårlig stilt med. Fellesforbundets erfaring er at Petroleums- og Arbeidstilsynet kun behandler grove brudd på allmenngjøringsvedtaket. På grunn av for knappe ressurser og fordi politiet henlegger de fleste sakene, er de tillitsvalgtes erfaring som kom fram under konferansen.

Vekk med dokumentasjonskravet! Som sagt: de endelige konklusjonene er ennå ikke trukket, men Kjell Skjærvø risset likevel opp noen vesentlige punkter:

– Lovens dokumentasjonskrav må bort. Hvis ikke, må de tillitsvalgte få en utvidet faglig innsynsrett i arbeidstakernes lø nns- og arbeidsvilkår.

– Fellesforbundet ønsker ikke at Tariffnemnda kan fatte vedtak om allmenngjøring på eget initiativ (”en skummel situasjon, nemnda kan jo finne på å vedta nasjonal minstelønn” ).

– Det trengs klare kjøreregler for hva Tariffnemnda kan vedta uten begjæring fra en av partene.

– Arbeidstilsynet som kontrollorgan må få selvstendige sanksjonsmuligheter (bøter, bortvising fra anlegg etc.).

Solidaransvar for lønn I tillegg dro Skjærvø fram ideen om såkalt solidaransvar, altså at oppdragsgiveren holdes ansvarlig for arbeidernes lønnsutbetalinger når underentreprenøren ikke gjør opp for seg. Det er omstritt i LO, men ønsket av Fellesforbundet.

– Det blir mer og mer viktig. Jeg ville byttet bort vedtaket om fortsatt overgangsordning med et vedtak om solidaransvar – syv dager i uka, sa Fellesforbundets rådgiver.

Det fikk LO-jurist Einar Stueland til å reagere. Han har i lengre tid argumentert mot at LO skulle kreve solidaransvar ved manglende lønnsutbetalinger, særlig da Bondevik-regjeringen ba om en høringsuttalelse i forbindelse med evalueringen av allmenngjøringsloven. Denne evalueringen ligger fortsatt på departementets bord.

Fond sikrer lønn I dag viste Stueland til en ny dom i EFTA-domstolen. Den ga det tyske byggekonsernet Wolf & Müller medhold i en ny praksis for å sikre at underentreprenørenes arbeidere fikk lønna si. Entreprenørselskapet opprettet et fond som samtlige underentreprenører måtte betale inn til. Formålet var å unngå sosial dumping og konkurransevridning.

– Kanskje dette er en modell dere bør se litt nærmere på, sa Stueland.