Kampanje mot dumping
Arbeidstilsynet kjører i gang en landsomfattende kampanje mot sosial dumping i utsatte bransjer. Seniorinspektør Håkon Willerud ved tilsynets Gjøvik-kontor skal koordinere kampanjen i landbruket. – Det ser ut som det har vært lite interesse for å følge opp politisk på det området, mener han.
Fellesforbundet er fornøyd med dette tiltaket foran årets import av øst-europeere til arbeid i åker, fjøs og skog, og har fått forsikringer om at forbundet skal trekkes med i kampanjen. Dermed blir det ikke bare myndighetene og landbrukets egne organisasjoner som deltar.
Avhengig av Arbeidstilsynets kontroll – Fellesforbundet er avhengig av et arbeidstilsyn som kan følge opp både lønn og boforhold som tilbys utenlandsk arbeidskraft, fordi forbundet ikke har nok tillitsvalgte ute som kan følge opp sosial dumping i landbruket, sier forbundssekretær Rolf Jørn Karlsen.
Det er et ubehagelig faktum at antallet alvorlige ulykker og dødsulykker i landbruket har økt dramatisk siden 2004, da den store innvandringsbølgen av øst-europeere i landbruket skjøt fart. Fra 3 dødsulykker i 2004 til 16 i fjor – 30 prosent av totalt antall dødsulykker i arbeidslivet.
– Dette blir det ikke tatt tak i. Det er beklagelig, spesielt fordi vi ikke har fått signaler om økte ressurser, sier Willerud, som har jobbet med arbeidsforholdene i landbruket i mange år.
Språkproblemer en fare Han peker på at de innleide folka fra Øst-Europa er særlig utsatt på grunn av språkproblemer. For eksempel er farlig redskap som ryddesag og motorsag en alvorlig trussel for dem som jobber i skogbruket. De må få instruksjon og forklaringer på sitt eget språk, mener han.
Derfor har han tenkt å få laget to-språklige opplæringsavtaler. Avtalene skal undertegnes av både innleid og arbeidsgiver, som en dokumentasjon på at instruksjon er gitt og forstått.
To-språklig informasjon Fra før har Willerud på eget initiativ fått laget to-språklige arbeidsavtaler på russisk, polsk og litauisk. Også i kampanje-dokumentet fra Direktoratet pekes det på behovet for tolketjenester, oversettelser og kulturforståelse. Tilsynet vil utvikle informasjonsmateriell for ulike målgrupper med kortfattet info om grunnleggende rettigheter og plikter i et arbeidsforhold.
Selv om kampanjen ikke er formelt sparket i gang ennå, har Willerud allerede innledet et samarbeid med utlendingsseksjonen hos politiet på Gjøvik. Politiet der vil føre liste over arbeidsgivere som har fått tillatelse til å ta inn folk fra Øst-Europa. Kampanjelederen anbefaler at hver region i Arbeidstilsynet tar kontakt med politiet og får dem til å registrere arbeidsgivere, slik at man ikke leter etter ulovlige forhold på måfå.
Foreslår flere felles kampanjer Han tenker seg at politiet, skatteetaten og mattilsynet kan ta flere inspeksjoner sammen, og tilpasser aksjonen mest mulig til lokale forhold.
Ifølge kampanje-dokumentet skal det gjennomføres minst en samkjørt tilsynsaksjon i plukke/innhøstingsperioden 2006. Det blir en blanding av stikkprøver og varslede besøk.
85 kroner feil lønn Sekretær Arvid Eikeland, som arbeider i forhold til jordbruk og gartneriansatte, spør hvordan Willerud jobber konkret ute på arbeidsplassene.
– Jeg sjekker arbeidsavtaler, opplæring i forhold til sikkerhet og kjemisk helsefare, samt boligforhold. Jeg spør også om lønn.
– Da er det viktig å fokusere på at i landbruket er satsen på 85 kroner feil avlønning, påpeker Eikeland. Den riktige satsen er 102,15 før lønnsoppgjøret.
– Er det mange fiktive lønnsavtaler?
– Nei. Tidligere fantes det ikke avtaler i det hele tatt, eller man brukte arbeidstillatelsen som arbeidsavtale. Mange trodde at var det samme, svarer Willerud.
Standarden for de utenlandske arbeiderne varierer veldig. Noen steder har de gode forhold, andre steder er både lønn og boforhold under enhver kritikk. Et sted i Gudbrandsdal i fjor var det en mann som fikk lønn i form av sigaretter.
Willerud forteller at han i en del tilfeller har prøvd å få UDI til å svarteliste enkelte arbeidsgivere. Men det er bortimot umulig, sier han.
– UDI avviser å gjøre det, nær sagt uansett hva som er avdekket av ulovlige forhold.
Fritt fram i landbruket Arbeidsgiveren i Gudbrandsdal klarte til slutt å omgå ”blokkaden” ved å leie inn et firma fra Litauen. I landbruket er det fritt fram, fordi ingen stopper det, mener Willerud. Hvis regelverket blir strammet til, tror han at det vil komme en oppblomstring av innleide firmaer – som leier ut folk videre når de er ferdige med det aktuelle oppdraget.
– Selv om det fortsatt er mye snusk i landbruket, er det en tendens blant bøndene til å ønske mer seriøs virksomhet. Det skjer oftere nå at Arbeidstilsynet blir bedt om å komme på besøk for å vurdere forholdene, forteller Håkon Willerud, som selv er kornbonde på si’.
