Hermann Möhring/Magasinett.org

Fellesforbundet gikk med følgende fire ”anti-dumping-krav” inn i tarifforhandlingene med motpartene Norsk Industri og Byggenæringens Landsforening 6. mars:

– Ved bortsetting av arbeid skal det forhandles med de tillitsvalgte.

– Innleie av arbeidskraft på bedriftens fagområder skal avtales med de tillitsvalgte.

– Ved bortsetting av arbeid og innleie av arbeidskraft skal bedriften dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som benyttes av underentreprenøren eller utleiebedriften.

– Det skal iverksettes tiltak for å øke antallet egne ansatte der egenbemanning ikke er tilstrekkelig i forhold til bedriftens produksjon.

Redd for styringsretten

Arbeidsgivernes svar var nei. Begrunnelse: Kravene grep inn i bedriftenes styringsrett. Særlig de to første kravene falt Norsk Industri tungt for brystet. Arbeidsgiverne oppfattet dette som en form for vetorett for de tillitsvalgte. Og avviste dem ettertrykkelig.

Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen vil nødig snakke om detaljene i meklingen, men medgir overfor magasinett.org at situasjonen var dramatisk på torsdag (30. mars) da alle samtaler brått stoppet opp, bare få dager før meklingsfristens utløp. Det var derfor forbundet valgte å mobilisere hele organisasjonen til å være forberedt på en streik.

Foreslo lovveien Før det hadde Fellesforbundet foreslått å gå lovveien og oppfordret Norsk Industri til å være med på en felles henvendelse til arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen om å endre arbeidsmiljøloven slik at tillitsvalgte kunne få lovfestet innsynsrett. Etter noen tvetydige signaler sa arbeidsgiverne igjen nei.

Denne avvisende holdningen til enhver form for ”innblanding” fra de tillitsvalgtes side ved inn- og utleie og bortsetting av arbeid til underentreprenører fortsatte helt til meklingsinnspurten i dag tidlig. Til slutt gikk Norsk Industri med på å legge fram for de tillitsvalgte dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkår ved

– arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter

– innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak (vikarbyråer)

– utsetting av arbeid til underentreprenører

I forbindelse med sistnevnte fikk Fellesforbundet også gjennomslag for enda en ny tarifformulering: Bedriften må heretter forsikre seg om at underleverandøren den har inngått avtale med, har arbeidsavtale med sine ansatte – i tråd med forskrift om utsendte arbeidstakere. Dette ansvaret flyttes videre til underleverandøren hvis den benytter seg av en annen underleverandør. Ny er også at bedriften må drøfte med de tillitsvalgte behov og omfang hvis den vil sette bort arbeid til underleverandører – og det før avtalen inngås. Det samme gjelder ved innleie av arbeidskraft, i tråd med arbeidsmiljøloven.

Taushetsplikt og anonymitet Før arbeidsgiverne gikk med på disse formuleringene, ville de ha et nytt avsnitt om personvern og tillitsvalgtes taushetsplikt inn i tariffavtalen. Der står det nå:

”Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere, er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode.”

Denne taushetsplikten gjelder imidlertid ikke hvis informasjon gis videre til relevant offentlig myndighet.

Utlendingers boforhold Fellesforbundet fikk blant annet også gjennomslag for nye avtalereguleringer når det gjelder bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere som er ansatt hos utenlandske underleverandører som er på oppdrag i Norge. Dette skal sette en stopper for at østeuropeiske arbeidere lever under uverdige forhold når de kommer til landet slik det er blitt avslørt en rekke ganger, både av Fellesforbundets tillitsvalgte og media.

Kjell Bjørndalen var godt fornøyd med det forbundet har oppnådd, særlig tatt i betraktning Norsk Industris sterke motvilje da forhandlingene startet.

Et lite skår i ”gleden” er imidlertid at disse formuleringene kun gjelder verkstedindustrien. De ble ikke lagt inn i tariffavtalene til resten av frontfagene – teko, byggeindustri og kartonasjebransjen.