Randi Bergan/Magasinett.org

Nesten 20 prosent av bedriftene i bygge- og anleggsbransjen bruker eller har brukt arbeidskraft fra de nye EU-landene det siste året.

Den foreløpige konklusjonen i FAFO-prosjektet ”Østeuropeisk arbeidskraft på grenseløse vilkår?” må bli at arbeidet med og standarden på helse, miljø og sikkerhet (HMS) på mange norske byggeplasser er i fritt fall, og at en stor andel av bedriftene gir blaffen.

I formiddag presenteres første del av undersøkelsen, der 1244 bedriftsledere i byggebransjen har deltatt. Innpå 90 prosent mener HMS-kunnskapen hos østeuropeisk arbeidskraft er for dårlig. I tillegg til det store opplæringsbehovet innen HMS mener 80 prosent av bedriftslederne at det trengs opplæring i språk, og 70 prosent mener det er behov for opplæring i norske arbeidsmetoder.

Sikkerhetsrisiko

Dessuten synes nesten halvparten at bruk av østeuropeisk arbeidskraft gjør samordningen av HMS-arbeidet på byggeplassen vanskeligere. Dette er vel å merke bedrifter som selv bruker eller har brukt innvandret arbeidskraft det siste året.

For bedrifter som ikke bruker slik arbeidskraft, er skepsisen atskillig større. 67 prosent av disse trodde det ville bli samordningsproblemer på HMS-området.

Som nevnt mener også en av tre bedriftsledere at østeuropeere på egen byggeplass utgjør en sikkerhetsrisiko, og 17 prosent mener språkproblemer har ført til flere ulykker.

Trass i disse dystre tallene er det en tredjedel av bedriftene som ikke løfter en finger for å motvirke risikomomentene, for eksempel ved opplæringstiltak, bruk av tolk eller annet. Blant de minste bedriftene i bransjen, med mellom en og ni ansatte, er det halvparten som ikke gjør noe med saken.

Brutal virkelighet

Den bredt anlagte Fafo-studien skal samle inn og systematisere kunnskap om vilkårene til østeuropeiske bygningsarbeidere i Norge. Spørsmålene som Fafo-forskerne Anne Mette Ødegård og Sigmund Aslesen stiller seg, er hva arbeidsinnvandringen betyr for helse, miljø og sikkerhet på norske byggeplasser, og hva norske bedrifter gjør for å tilpasse seg denne arbeidskraften.

Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Fondsstyret for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen, og er et samarbeidsprosjekt mellom Fellesforbundet, Arbeidsmandsforbundet, Maskinentreprenørene, Byggenæringens Landsforening (BNL), Arbeidstilsynet, Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet.

Og fra de regionale verneombudene har forskerne fått saftige virkelighetsbeskrivelser, som forteller at sikkerhetskulturen er en helt annen hos østeuropeerne, både når det gjelder holdninger og bruk av utstyr. Hvilken norsk arbeider ville ha jobbet i en 4 meter dyp og 70 cm bred usikret grøft, der trafikken dundret forbi to meter unna?

Frykt for å bli sendt hjem og behovet for å tjene penger, avholder dem fra å protestere.

Må ta ansvar

Sigurd Aslesen peker på at det er det samlede HMS-ansvaret på byggeplassen som er viktig. Dette blir vanligvis ivaretatt av den norske hovedbedriften, og ikke et østeuropeisk leiefirma med folk i Norge.

– De norske byggebedriftene bør i større grad ta ansvar for opplæring sjøl, eller kontrollere at den blir gitt, sier han.

Manglende fokus på HMS er ikke et problem som har dukket opp med polakkene. Det er innvevd i et kompleks der lovbrudd på andre områder er en del av bildet. De firmaene som er kjeltringer på ett område, er det gjerne på flere andre eller alle. Dette er en del av det useriøse arbeidslivet.

Anne Mette Ødegård sier det slik:

– Mange useriøse bedrifter har fått en ekstra dimensjon i sin useriøsitet.

Bredt utvalg

Fafo-prosjektet i ikke i mål. Det materialet som legges fram på Fafo Østforums konferanse i dag, to år etter at EU ble utvidet østover, viser at det i det vesentlige er polakker og folk fra Litauen som er kommet hit for å jobbe i byggebransjen. Anleggsbransjen har merket lite til arbeidsinnvandringen så langt.

De 1244 bedriftene som har deltatt i spørreundersøkelsen, spenner fra småbedrifter til større bedrifter med over 100 ansatte. Norstat har gjennomført denne undersøkelsen.

Fafo-forskerne har dybdeintervjuet regionale verneombud, folk fra Arbeidstilsynet og andre nøkkelpersoner som har direkte erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft.

Over sommeren skal de til med case-studier av et utvalg bygge- og anleggsplasser, og så blir det personlige intervjuer med arbeidsinnvandrere.