Felles bauta til ingeniør og rallar
Ingeniørene, fagarbeiderne og rallarene som bygde Notodden-samfunnet for over 100 år siden, har fått felles bauta. Den ble avduket i helga og er plassert utenfor Hydros bedriftshistoriske samling.
Derimot står statuen over rallaren i sentrum av Notodden. Den er utført av Dyre Vaa og er en av de flotteste av de mange skulpturene som er reist over denne yrkesgruppa. Også Vaas skulptur viser rallaren med spett.
– Rallaren bar alltid spettet med den tyngste delen foran seg, forklarer museumsleder Bjørnar Johansen.
Iført rallarhatt og buserull i Rallarrommet i museets annen etasje fortalte han om den industrielle utviklingen på Notodden, stedet som blir kalt Norsk Hydros vugge. I et annet rom i samme etasje finner vi alle de medaljer og ordener som ble tildelt Sam Eyde, men det ligger mer kraft og spenning over beretningene om rallarene, over 2.000 stykker på det meste.
Kampen om arbeid
– Det gikk bud ut til hele landet om at anleggsarbeidere måtte komme til Heddalsvatnet. De som kom først, fikk arbeid, forklarte Bjørnar Johansen.
– Og de kom, fra alle kanter av Norge, fra Sverige og Finland for å bygge fabrikk, kraftanlegg og dam. Svælgfos kraftverk ble satt i gang 2. oktober 1907. Det var den gang Europas største og leverte kraften til fabrikken.
– Lønna var ussel, og arbeidet hardt for både mennesker og dyr. Datidens dyrevern var meget bekymret over hestene. I tillegg til lønna fikk anleggsarbeiderne vinterfór til to kyr, forteller Bjørnar Johansen og fortsetter:
– Vi kan ikke dokumentere at det fantes danske rallare. De passet nok best som timeskrivere.
Utenlandsk kapital
Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab ble stiftet 2. desember 1905 med hovedsete nettopp på Notodden. Notodden Salpeterfabrik ble etablert 9. juli 1904 og satt i drift 2. mai 1905, altså rett før unionsoppløsningen med all den usikkerheten den førte med seg. Likevel maktet selskapet å skaffe utenlandsk kapital til et prosjekt som gav en fabrikk, som var den første i verden som fremstilte syntetisk salpetergjødning etter Birkeland-Eyde-metoden. Marcus Wallenberg hentet kapital fra Frankrike.
Utenfor museet, til venstre for inngangen, står en statue i full størrelse av oppfinneren Kristian Birkeland, vel fortjent. Han bandt luftens kvelstoff i den elektromagnetiske lysbue. Og på den andre siden av inngangen, står altså bautasteinen over ingeniører, fagarbeidere og rallare, en av de få der samtlige yrkesgrupper er minnet på samme stein. Ett ingeniørnavn skal nevnes. Det er ingeniør Sigurd Kloumann, som i en alder av 26 år fikk ansvaret for anleggsvirksomheten.
Anleggskokka
En yrkesgruppe som ofte blir oversett når fortiden skal minnes, er anleggskokka.
– Rallarkokka kokte for 32 mannfolk og vaska klærne deres, opplyste Bjørnar Johansen.
Han har tydeligvis ikke glemt kvinnene, heller ikke oversett de ansattes organisasjoner. I Rallarrommet henger fanen til Notodden Jern og Metall Arbeiderforenings fane, stiftet 28. oktober 1906 og Hydroarbeidernes Forening, avd. 19 av NKIF, stiftet 19. januar 1908. Hvorfor Arbeidsmandsforbundet ikke var representert, fikk vi aldri vite.
