Hermann Möhring/Magasinett.org

Regjeringen legger fortsatt opp til at arbeidsgiverne skal betale 20 prosent av kostnadene til sykefravær etter utløp av arbeidsgiverperioden - og fram til 6 måneder av sykefraværet. Deretter skal bedriftene betale 10 prosent for resten av sykepengeperioden. Dette kompenseres delvis ved å redusere arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 dager, skriver departementet i en pressemelding.

Samtidig utvides både den eksisterende skjermingsordning for personer med kroniske lidelser og folketrygdens forsikringsordning for sykepengeansvaret i bedrifter.

Øker igjen

– Etter en gledelig reduksjon i sykefraværet gjennom 2004 og første del av 2005, snudde utviklingen i 2. halvår 2005. Utviklingen i sykefraværet det siste året tilsier at det er nødvendig med nye grep for å redusere sykefraværet, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen videre.

Statistisk sentralbyrås tall viste en vekst i sykefraværet på 4,2 prosent fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006, mens veksten fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006 er 5,3 prosent.

Store bransjevise forskjeller

Veksten i sykefraværet viser at det ikke gjøres godt nok arbeid med å få ned sykefraværet på alle arbeidsplasser, mener statsråden.

Det er store bransjevise forskjeller men økning i de fleste næringer. I olje- og gassforsyning har for eksempel fraværet holdt seg stabilt. Dette er trolig en konsekvens av at systematisk HMS-arbeid er økonomisk lønnsomt i denne bransjen, selv om staten bærer utgiftene etter utløpet av arbeidsgiverperioden.

Arbeidsgivere motiverte nok?

– Økningen kommer i hovedsak i langtidsfraværet, som finansieres av staten. En kan derfor stille spørsmål om den enkelte arbeidsgiver har tilstrekkelig økonomisk motivasjon til å legge til rette for å redusere sykefraværet, sier Hanssen.

Forslaget vil bidra til å synliggjøre kostnadene ved langtidsfravær for arbeidsgiverne, og stimulere til større innsats på den enkelte arbeidsplass for å forebygge sykefravær. Målet er et godt arbeidsmiljø gjennom systematisk HMS-arbeid.

IA-avtalen

IA-avtalen, som ble undertegnet i 2001, skulle sørge for at sykefraværet ble redusert med 20 prosent fram til slutten av 2005. Sykefraværet falt med om lag 10 prosent fra 2. kvartal 2001 fram til 2. kvartal 2005. Blant annet basert på disse tallene var det enighet i desember 2005 om å fornye avtalen for 4 nye år.

Det var samtidig enighet mellom partene om at sykefraværet måtte reduseres ytterligere. Delmålet i daværende avtale ble videreført, det vil si at målet fram til 2009 skulle være en reduksjon på 20 prosent i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001. Sammenliknes 2. kvartal 2001 med 2. kvartal 2006 viser dette en nedgang i sykefraværet på 5,1 prosent.

120.000 årsverk går tapt

– Utviklingen siste året går med andre ord feil vei. Det har videre skjedd en forskyvning fra kortere til lengre sykefravær. Det betyr at staten bærer en stadig større andel av utgiftene. Regjeringen måtte derfor øke bevilgningen til sykepenger i revidert nasjonalbudsjett med 2,3 milliarder kroner, poengterer Bjarne Håkon Hanssen.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgjorde det samlede sykefraværet i fjor 6,7 prosent av alle avtalte dagsverk. Det tilsvarer vel 120.000 årsverk. Så langt i år har sykefraværet økt noe, står det i Nasjonalbudsjettet.

Forskning om årsaker til sykefravær

Regjeringen vil fra 2007 sette i gang en ny, helhetlig satsning på forskning om årsaker til sykefravær og utstøting. Den nye satsningen er i regi av Norges forskningsråd og vil gå over ti år. I budsjettet for 2007 settes det av 10 millioner kroner som skal gi rom for oppsart av den nye satsningen, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Sykelønnsutvalget

Etter sykelønnsrabalderet satte Stoltenberg-regjeringen ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere tiltak for å få ned utgiftene til sykefravær. I mandatet ligger blant annet at partene gjennomgår regjeringens forslag til endringer i arbeidsgivers medfinansiering av utgiftene til sykepenger.

Regjeringen holder fast ved at statens kostnader for sykefraværet skal ned, men åpner for andre forslag enn å la arbeidsgiverne betale mer: "Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i regjeringens forslag."