JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helsefarlig nattskift

Skiftarbeid – og særlig nattskift – øker risikoen for ulykker og skader. Den fjerde natta på jobb er ulykkesfaren 36 prosent høyere enn den første natta i en periode med nattskift.

Det var noen av konklusjonene førsteamanuensis dr. scient. Alvhild Alette Bjørkum trakk i et foredrag for EL & IT Forbundets olje- og anleggskonferanse i Bergen nylig.

– To av tre studier der en sammenlikner graden av skade ved svingskift versus fastskift ga som resultat at svingskift innebærer en større risiko for skade, påpekte Bjørkum, som er fysiolog og forsker og underviser ved Høgskolen i Bergen.

Selv på dagtid viser studiene at ansatte som går på roterende skift har 3,7 ganger så høy risiko for å bli skadet som ansatte som bare jobber dagtid.

Midnatt farligst

Også risikoen for ulykker og uønskede hendelser øker, ifølge Bjørkum, fra dag- til ettermiddags- og nattskift. Høyest er risikoen rundt midnatt. Deretter faller den, for så å øke igjen ved tre-fire-tiden.

Flere studier viser også at ulykkesrisikoen øker kraftig jo flere nattskift man har etter hverandre.

Lange skift øker risikoen

Det samme gjelder jo flere timer den enkelte arbeidsøkta strekker seg over. Ifølge Bjørkum er det særlig fra den femte timen på jobb og utover at ulykkesrisikoen stiger. Etter tolv timer på jobb er risikoen for å bli utsatt for ulykker dobbelt så høy som de første åtte timene.

Studiene viser også at pauser er en effektiv måte å få ned ulykkesrisikoen på.

– Påkrevd skiftarbeid bør organiseres etter fysiologisk og helsemessig gunstige mønstre – og med hvilepauser, konkluderte Alvhild Alette Bjørkum.

Annonse

Flere saker

Annonse