JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stenger grensene for rumenere og bulgarere

Flere EU-land vil begrense arbeidsinnvandringen fra Bulgaria og Romania når de fra nyttår blir medlemmer av unionen. Dagens overgangsordninger i Norge omfatter ikke de to nye EU-landene.

Overgangsordningene omfatter arbeidstakere fra de nye EU og EØS-landene fra 2004. Bulgaria og Romania blir ikke automatisk omfattet av dem, får LO-Aktuelt.no opplyst hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kan velge overgangsordning

Men idet at de to landene inngår i EØS, kan regjeringen velge å ta opp om overgangsordningene også skal omfatte Bulgaria og Romania. Saken må til behandling i Stortinget, og det må gjøres en endring i utlendingsloven, opplyses det.

I Norge ble det i vår bestemt at overgangsordningene skal videreføres. Hovedbegrunnelsen var at ordningene fungerer etter formålet, at de medvirker til ryddige forhold for individuelle arbeidstakere, og at ordningene ikke hindrer tilgangen av nødvendig arbeidskraft fra de nye medlemslandene.

Irland stenger grensen

EU-medlemskapet gjør at rumenere og bulgarere får rett til å bo og arbeide i alle andre medlemsland. Men flere land varsler at de vil innføre overgangsordninger, på lik linje med det som skjedde ved utvidelsen av EU i mai 2004. Behovet for restriksjoner har meldt seg i land som ved forrige utvidelse praktiserte såkalt ”åpen dør”-politikk. Storbritannia og Irland har gjort helomvending og stenger sine åpne grenser for nye EU-land.

– Det er ikke automatisk en rettighet for noen å komme hit og arbeide, uttalte innenriksminister John Reids da han markerte en ny tid i Storbritannias ellers så sjenerøse innvandringspolitikk.

En halv million polakker

I likhet med Sverige og Irland valgte Storbritannia å åpne grensene for arbeidsinnvandring da EU fikk ti nye medlemsland i 2004. Den gang forventet man i Storbritannia at det skulle komme 15.000 nye arbeidere hvert år. Etter at over en halv million, først og fremst polakker, har flyttet til landet, har behovet for restriksjoner meldt seg.

Det er lagt vekt på at målet er å stanse strømmen av ufaglært arbeidskraft, men britene er også bekymret for at innvandring fra bulgarere og rumenere kan føre til økt kriminalitet. På visse områder, som jordbruk og matindustri, skal det bli mulig å kvotere inn et begrenset antall arbeidere fra Romania og Bulgaria, ved berettiget behov. Alle EU-borgere har imidlertid rett og mulighet til å starte egne bedrifter i Storbritannia.

Fire med restriksjoner

Straks etter britenes beslutning kom meldingen fra Irland om at de følger etter. Også Nederland og Spania har til nå bestemt seg for å innføre restriksjoner for bulgarsk og rumensk arbeidskraft.

– Da EU i 2004 tok inn nye medlemmer, innførte vi restriksjoner fra de nye medlemslandene, som vi to år senere opphevet. Det kommer vi til å gjøre denne gangen også, sa den spanske utenriksministeren Miguel Angel Moratinos i forbindelse med beslutningen.

400.000 rumenere i Spania

Myndighetene i Spania anslår at rundt 400.000 rumenere og 160.000 bulgarere allerede lever og arbeider i Spania, men bare halvparten av dem er der lovlig. En ”åpen dør”-politikk på arbeid vil føre til at disse automatisk blir legale, noe som ikke er ønskelig. Både Spania og Italia forventes å bli populært land for spesielt rumenske arbeidere på grunn av at språkbarrierene ikke er så store.

Både i Romania og Bulgaria er politikerne skuffet og noe overrasket over beslutningen spesielt i Storbritannia.

– Alle analyser viser at det er ingen grunn til å vente at mange bulgarere vil dra til Storbritannia etter 1. januar. Det er forståelig at britene er bekymret for massiv arbeidsinnvandring, men vi er overbevist om at dette spørsmålet ikke kan løses gjennom restriksjoner, uttalte en talsmann for utenriksdepartementet i Bulgaria ifølge nettstedet euractiv.com.

Bulgaria vurderer reaksjon

Bulgaria varsler eventuelle restriksjoner mot britene og andre land som innfører overgangsordninger, slik Polen, Slovenia og Ungarn gjorde da de ble stengt ute i 2004.

Heller ikke britisk LO (TUC) er overbegeistret for overgangsordninger. De frykter at flere vil komme til landet uansett - om så ulovlig, og at selskap som etablerer seg, kan føre til en uoversiktlig situasjon.

– Styrk arbeidernes rettigheter!

– Den riktige måten å møte utvidelsen på, er å styrke rettighetene til alle arbeidere, ikke tiltak som går i retning av å føre til dårligere vilkår for arbeidere, sier generalsekretær Brendan Barber i en uttalelse fra TUC.

Hittil har Sverige, Finland, Estland, Tsjekkia, Polen og Slovakia bestemt at de ikke skal innføre noen som helst restriksjoner.

1. mai i 2004 fikk EU ti nye medlemsland. De gamle medlemslandene og EØS-landene fikk rett til å innføre overgangsordninger i syv år (2+3+3) for arbeidere fra de nye landene foruten Kypros og Malta. Når Romania og Bulgaria blir medlem i EU 1. januar 2007 kan lignende regler gjelde i fem år (2 + 3).

Ved to anledninger i syvårsperioden kan landene endre restriksjonene.

Senest 30. april i år måtte landene med overgangsordninger melde om de ville endre dem. Sverige, Irland og Storbritannia har ingen regler. Portugal, Spania, Italia, Helles og Finland har tatt bort restriksjonene. Frankrike, Luxemburg, Belgia, Nederland og Danmark har forenklede overgangsregler fram til 2009. Tyskland og Østerrike har bestemt seg for å beholde de opprinnelige i minst tre år til og uttrykt at de har intensjoner om å blokkere tilgangen tilarbeidsmarkedet helt fram til 2011.

30. april 2009: Overgangsordninger kan kun beholdes hvis land kan vise at arbeidsmarkedet trues ved arbeidsinnvandring.

1. januar 2012: Alle arbeidere i EU får fri tilgang på arbeidsmarkedet i alle landene.

Annonse

Flere saker

Annonse

1. mai i 2004 fikk EU ti nye medlemsland. De gamle medlemslandene og EØS-landene fikk rett til å innføre overgangsordninger i syv år (2+3+3) for arbeidere fra de nye landene foruten Kypros og Malta. Når Romania og Bulgaria blir medlem i EU 1. januar 2007 kan lignende regler gjelde i fem år (2 + 3).

Ved to anledninger i syvårsperioden kan landene endre restriksjonene.

Senest 30. april i år måtte landene med overgangsordninger melde om de ville endre dem. Sverige, Irland og Storbritannia har ingen regler. Portugal, Spania, Italia, Helles og Finland har tatt bort restriksjonene. Frankrike, Luxemburg, Belgia, Nederland og Danmark har forenklede overgangsregler fram til 2009. Tyskland og Østerrike har bestemt seg for å beholde de opprinnelige i minst tre år til og uttrykt at de har intensjoner om å blokkere tilgangen tilarbeidsmarkedet helt fram til 2011.

30. april 2009: Overgangsordninger kan kun beholdes hvis land kan vise at arbeidsmarkedet trues ved arbeidsinnvandring.

1. januar 2012: Alle arbeidere i EU får fri tilgang på arbeidsmarkedet i alle landene.