Torgny Hasås, LO-Aktuelt

Stortinget skal godkjenne direktivet, og Norge har mulighet til å reserve seg mot å iverksette vedtaket. I løpet av de snart 12 årene Norge har vært EØS-medlem, har ikke denne reservasjonsretten vært brukt.

Tjenestedirektivet skal regulere konkurransen på tjenester i hele EUs indre marked.

Det opprinnelige direktivet som ble kalt Bolkestein-direktivet etter kommissæren som la det fram møtte stor motstand. Direktivet bygde på opprinnelseslandsprinsippet, det vil si at et firma som hadde godkjenning fra hjemlandet også automatisk kunne arbeide over hele EØS-området - med de arbeidsvilkår som gjelder i hjemlandet.

Kommisjonens målsetting med tjenestedirektivet er å gjøre det lettere å etablere seg i andre EU-land og øke den frie utveksling av tjenester.

Det ble regnet som en seier for europeisk fagbevegelse at opprinnelseslandsprinsippet ble fjernet fra direktivforslaget.

Kritikken mot direktivet etter at Europaparlamentet hadde det på sin første gjennomgang i februar, er at direktivet er svært uklart. Mye av den konkrete utformingen av EU-retten kommer til å bli overlatt EF-domstolen i Luxembourg.

Da komiteen for det indre markedet i EU-parlamentet hadde sin andre gjennomgang av tjenestedirektivet i slutten av oktober, var det nettopp EF-domstolens innflytelse som var tema. Sosialdemokraten Evelyn Gebhardt som var ordfører for saken, fremmet elleve forslag som skulle minske domstolens innflytelse. Alle ble nedstemt av de konservative og de liberale.

EF-domstolen er kjent for å være svært markedsvillige, og ligge til høyre politisk i forhold til de andre EU-institusjonene.

Hvis ikke EU-parlamentet godkjenner direktivet nå, blir det først en forliksbehandling mellom parlamentet og kommisjonen, blir de ikke enige gjennom den, faller direktivet. Det blir regnet som svært lite sannsynlig at det skjer.

Når direktivet har gått gjennom hele EU-kværna, er det Norges tur. Da skal Stortinget bestemme om direktivet skal implementeres i norsk lov. Norge har gjennom EØS-avtalen anledning til å reservere seg mot EU-direktiv. I de snart 12 årene siden Norge har blitt medlem i EØS har ikke regjeringa foreslått reservasjon en gang. «Reservasjon» er det som i vanlig politisk tale blir kalt «å legge ned veto».

På EL & IT Forbundets landsmøtet ble det vedtatt å kreve at den norske regjeringa nedlegger veto. Tidligere har NTL, Utdanningsforbundet, LO i Oslo og AUF krevd at regjeringa benytter seg av reservasjonsretten.

LO og Fagforbundet har ikke vedtatt hvordan de skal forholde seg til direktivet. Der heter det at en skal vente å se på hva som blir endelig vedtatt.