Berit Morland/magsinett.org

– Jeg spurte en gang tillitsvalgte om de trodde det samme kunne skje i verftsindustrien som i byggebransjen på nittitallet: at useriøse leiefirma kom inn med et prisnivå som gjorde det umulig for seriøse å konkurrere. De sa nei. Men nå holder det på å skje, sier Skjærvø til Magasinet for fagorganiserte.

– Kontraktørvirksomhet, mafiatilstander, Gestapo-metoder og halvkriminelle er på vei inn i verftsindustrien.

Trusler

Bare i høst har det vært flere eksempler på firma som ikke bare underbetaler folk, men også truer ansatte til taushet og skremmer dem fra å kontakte fagforeningene. Riset bak speilet er oppsigelse.

– I høst ”aksjonerte” de polske arbeiderne i leiefirmaet Skanpol ved Aker Yards Florø for bedre mat, bedre lønn og bedre betaling for nattarbeid, sier Skjærvø.

– ”Aksjonen” besto i at de i tre dager og tre netter jobbet lovlig arbeidstid. For dette fikk de advarsel. Men ikke nok med det. Ti av arbeiderne, som ikke hadde gjort noe annet enn de andre, ble plukket ut og gitt avskjed på dagen. Dette med å plukke ut ti mann for å statuere eksempel, det er noe vi kjenner fra krigens dager. Vi har nå fått firma som nekter folk alminnelige demokratiske rettigheter som organisasjonsfrihet og ytringsfrihet. Vi treffer polske arbeidere som sier at de ikke kan snakke med oss fordi de har kone og unger hjemme i Polen.

Kriminelle

Et annet eksempel, er firmaet Scan Works Power. Det eies av en mann som i 2005 ble dømt av en svensk rett til fengsel i ett og et halvt år for ”bokföringsbrott och grovt skattebrott”. Han har vært involvert i flere konkurser, og har drevet forretningsvirksomhet i regi av flere ulike selskaper i Norge. I Sverige har han vært under årelang etterforskning for økonomisk kriminalitet. I Norge er han altså på vei inn i verftsindustrien.

Uten rettigheter?

Ved Aker Yard Søviknes kontaktet også polske ansatte i et leiefirma klubben i høst. De hadde ikke fått lønn. Firmaet ga beskjed om at de ville bli sendt hjem til Polen. Dette avverget klubben, men de ansatte ble truet til å ikke ha mer med verkstedklubben å gjøre. Det har de heller ikke hatt.

Hva ønsker verftene?

Skjærvø sier at byggebransjen ikke har greid å kvitte seg med snusket som oppsto på nittitallet. Skaden virker uopprettelig.

– En gang spurte jeg en prosjektleder for en stor entreprenør om de ikke hadde noen holdninger til sånne firmaer i det hele tatt. Svaret var at ”vi bruker ordentlige firmaer så langt de fins, og så bruker vi de andre”. Det samme har jeg nå hørt fra bedriftsledere i verftsindustrien. Det bekymrer meg ganske mye, sier Skjærvø, som ønsker seg en minstelønn på verftene, så ikke enkeltverft som rydder opp taper i konkurransen.

– Verftene vil ha lavkostarbeidskraft. De vil antakelig ikke ha de forholdene som følger med. Men det holder de på å få.

Les hele saken i Magasinet for fagorganiserte nr.9/2006