Berit Morland/Magasinett.org

– Dette er en ny form for samarbeid for oss, sa Kjell Bjørndalen før han undertegnet avtalen.

– Bygningsarbeidere for eksempel fra Polen har vi søkt å beskytte mot utnytting og uverdige arbeidsforhold gjennom å organisere dem i Fellesforbundet. Vi skal også stille opp for latviske arbeidere, men de vil de bli organisert i hjemlandets forbund. Det vil gi oss nye erfaringer med hvordan man best håndterer arbeidsinnvandringen.

Trenger hjelp

Mara Tomsone, leder i Latvijas Celtnieku Arodbiedriba (LCA) la vekt på at forbundet, som ble dannet i 1990, ennå er ungt og med små ressurser. Hun mente at i det lange løp er det viktigste bidraget til å styrke arbeiderbevegelsen å bygge opp sterke organisasjoner i alle land.

Mot dumping

De to forbundene er enige om at lønn og arbeidsforhold for arbeidsinnvandrere skal være på samme nivå som i landet de jobber. Fellesforbundet skal informere latviske arbeidere om norske lønns- og arbeidsforhold. LCA og Fellesforbundet vil samarbeide om å kreve norsk lønn og arbeidsforhold i latviske firma som jobber i Norge og har tariffavtale med LCA.

Fellesforbundet skal etter avtalen bistå medlemmer av LCA i konflikter om lønn og arbeidsforhold når de jobber i Norge.Ett av punktene er også gjensidig informasjon om latviske firma som jobber i Norge, og norske som jobber i Latvia. Avtalen skal i første omgang gjelde i tre år, da skal erfaringene vurderes.

Unngå Vaxholm-saker

I tillegg til å styrke samarbeidet mot sosial dumping, kan avtalen bli en forsikring mot en av de dårlige erfaringene fra Vaxholm-saken, sa Tomsone.

– Vi burde tidlig hatt kontakt med den svenske fagbevegelsen og utvekslet informasjon om Laval. Vi hadde avtale med dem, og den inneholder punktet om at de skal følge EUs direktiver om arbeid i utlandet.

Manglende kontakt førte til at LCA på et tidspunkt under Vaxholm-konflikten gikk ut med støtte til Laval.