– Jeg kjenner meg ikke igjen i krisemaksimeringen, sier politidirektøren.

På tampen året bruker politidirektør Ingelin Killengreen ord som «utfordrende» og «tøff» om det polititjenestemennenes egne tillitsmenn ropende i krigstyper kaller krise. Det er ingen uenighet om at bemanningen er for lav i politiet - det er for få folk på gata - men noe særlig lenger strekker ikke enigheten om virkelighetsoppfatningen seg.

– Vi har hatt en utfordrende situasjon i høst, men jeg kjenner meg ikke igjen i krisemaksimeringen. Vi har mye godt politiarbeid å vise til i løpet av 2008, sier Killengreen til NTB.

Denne høsten har politifolk nektet å jobbe overtid, det har vært store mengder sykmeldinger, og ved ett tilfelle bommet så mange skytekyndige politifolk så mange ganger på blinken at politidirektøren offentlig gikk ut og ymtet frampå om at dette til forveksling lignet organiserte aksjoner.

Støtte fra mesterne

Påstandene ble avvist av en tilsynelatende forulempet leder i Politiets Fellesforbund. Arne Johannessen har vært den som har ropt aller høyest opp om krisetilstander, krevd bedre lønn og risikotillegg.

– Det er Politiets Fellesforbund som roper om krise. Når jeg sier at det ikke er grunnlag for krisebeskrivelsene, har jeg alle politimesterne i ryggen, sier Killengreen.

Hun er bekymret for at tilliten politiet har blant folk skal bli svekket av den pågående konflikten, men kan gå inn i det nye året med visshet om at råtallene fra publikumsundersøkelsen som direktoratet nylig gjennomførte, ikke peker i den retning.

– Så langt har vi ikke noen dokumentasjon som tyder på noen alvorlig svekkelse av tilliten til politiet, sier hun.

Trenger tusenvis

I bemanningsrapporten som skisserer utviklingen fram mot 2020, går det fram at Norge trenger 2.700 nye tjenestemenn og 1.000 sivilt ansatte. I tillegg ønsker Killengreen å frigjøre politikapasitet ved å sette sivile til å håndtere oppgaver som sikkerhetskontroller i tinghusene, fangetransport, arrestforvaring og sivile grensekontroller.

– Mange tjenestemenn er i større grad enn tidligere bundet opp i teknisk etterforskning knyttet til store og grenseoverskridende saker. Etterforskningsmuligheter som kommunikasjonskontroll, DNA og databeslag krever store ressurser, men vi kan ikke la være å bruke dem av den grunn. Vi forskrever oss litt, sier Killengreen.

Tre nye år?

Førjula på toppen av Politidirektoratets svarte festning på den gamle tukthustomta i Oslo sentrum kan bli den siste for Killengreen. Etter ni år i stillingen som politidirektør må hun i henhold til åremålsreglene gå av i september neste år - såfremt ikke justisminister Knut Storberget får det siste ordet. Han er så fornøyd med sin politidirektør at han er i full gang med å få endret politiloven for å kunne beholde henne i ytterligere tre år.

Men det er ett vesentlig usikkerhetsmoment; Ingelin Killengreen selv.

– Hvis loven blir endret, ønsker jeg at stillingen blir utlyst, slik at jeg kan søke på lik linje med andre. Og jeg kommer ikke til å søke hvis jeg ikke er ønsket av politiet. Jeg vil ikke ha noen automatisk forlengelse av åremålet, sier hun.

Justisminister?

Mye tyder uansett på at Killengreen også er politidirektør etter neste høst, men hun bedyrer at hun får jobbtilbud ofte nok til at hun nok skal klare å finne på noe meningsfullt hvis hun velger å slutte. Og hvis alt annet faller i fisk, så kan det jo tenkes at stillingen som justisminister blir ledig etter valget til høsten.

– Hehe, nei jeg har aldri vært politiker. Men jeg skal nok finne noe spennende å drive med. Jeg sitter ikke her og klamrer meg til taburetten, sier hun. (ANB-NTB)